Borgerlønn er ikke nødvendig i Norge, men ikke av grunnene du kanskje tror. Hos Liberaleren er diskusjonen om borgerlønn alltids relevant. Det er allikevel en mangel på fakta og statistikk i diskusjonen hvor for mye argumentasjon dreier seg om prinsipper og verdier. Denne artikkelen vil argumentere med bruk av data på hvorfor en borgerlønn er unødvendig i Norge og vise til pragmatiske løsninger basert på modeller istedenfor å dagdrømme om hvor fint/dumt en borgerlønn er.
Jeg forstår at pragmatisme ikke appellerer veldig til liberalister. Les allikevel med et åpent sinn for å se en refleksjon av virkeligheten, så lover jeg at det er en diskusjon om ideologi nederst som belønning.
For og mot borgerlønn
Forbedringer som kommer av borgerlønn, er godt dokumentert. Tilgang til utdanning øker, nivå med utdanning øker, fattigdom faller (Hasdell, 2020). Det er også gode rapporter om hvordan helse påvirkes: reduksjon i seksuelt overførbare sykdommer, forbedring i mental helse, og flere opplever garanti av mattilgjengelighet (Hasdell, 2020). Alle positive effekter er dokumentert i stor grad i fattigere land. I rikere land er borgerlønn bevist å bringe stabilitet for husholdninger og mer entreprenørskap (Kangas, 2018).
Argumentering om forverring som resultat på borgerlønn er teoretiske, prinsippbasert, og eksisterer hovedsakelig i marerittene til noen. Borgerlønn kritiseres ofte for å ikke gi insentiver til å jobbe og derfor tillate latskap. Forskningen gjennomført i lav-, middel-, og høyinntektssammenhenger viser minimal reduksjon i arbeidsdeltakelse, derimot en økning blant kvinner i fattigdom (Soares, 2010). La meg si det igjen. Det er ikke bevis på at borgerlønn gjør folk late og at arbeidsledigheten stiger under borgerlønn. De eneste som har vist seg å arbeide mindre er eldre som jobber færre timer, men dette balanseres ut av yngre som deltar mer i arbeid (Soares, 2010).
Jeg har også møtt argumentet om borgerlønn som svar på mindre byråkrati. I dag fungerer det slik at man får uførepenger basert på ens behov. Ja, det innebærer byråkrati, men sånn får det være. Forskningen rundt rollen til byråkrati viser til en stabilitet som ellers mangler og som er nødvendig for større velferdsstater (Mai, 2016). En borgerlønn vil ikke være nok til å dekke den nåværende behovfokuserte ordningen. Hvis borgerlønn er akkurat nok til å leve av, så er det absolutt ikke nok for å dekke behovet til uføre. Å dele ut en lik mengde borgerlønn til alle som ikke tar funksjonsnedsettelser i betraktning, bommer helt på virkeligheten til uføre.
Behovet for borgerlønn
De viktigste funnene fra forskning på borgerlønn viser en stor forbedring for fattige eller ustabile land (Hasdell, 2020), Norge er ingen av delene. Hvis man ønsker å implementere borgerlønn kun på prinsipp, så bommer man på begrunnelsen. Borgerlønn burde komme av et ønske om å løfte folk ut av fattigdom, forbedre helse, og gi et sikkerhetsnett for økonomisk stabilitet slik forskningen tilsier. Å argumentere på hvorfor ens verdier tilsier at man burde innføre borgerlønn er greit, men det er min mening at det kan gjøres i et eget hjørne av demokratiet langt unna faktiske lovforslag. Poenget er fortsatt at Norge ikke har problemene som borgerlønn løser.
Hvis verdiene dine tilsier at man skal ha borgerlønn
Som en tankeoppgave, la oss se på innføringen av borgerlønn. Nøtnæs skriver godt om det pragmatiske ved borgerlønn. Jeg sier meg allikevel uenig i metoden brukt for å kalkulere kostnaden av borgerlønnen. Han sier selv at tallene valgt er plausible nivåer som er preget av hans egne politiske syn. La oss heller se på noen tall som gjenspeiler hvordan vi nordmenn lever.
En borgerlønn er ment å kunne overleves på, ikke leves av. Det som trengs for å overleve er i dag mat og drikke, hus, og strøm. I Statistisk Sentralbyrås statistikk bank viser kildetabell 14100 (for år 2022) utgifter per husholdning per år, etter vare- og tjenestegrupper. Jeg har valgt å kun inkludere «Matvarer og Alkoholfrie drikker» (01) og «Bolig, elektrisitet og brensel» (04) for beregningene mine. Totalt tilsvarer det 261 418kr i året, eller 21 785 i måneden. Drøye 4 000kr over hva Nøtnæs gjettet seg til (bra gjettet). Hvis man har tanken at borgerlønn er universal så vil dette koste Norge 1 454 101 810 734 kr eller 1,45 billioner norske kroner per år. Folketrygden i 2022 var på 551 milliarder kroner (Finansdepartementet, 2021). Altså bare 38% av hva som hadde vært nødvendig for borgerlønn til alle nordmenn for gjennomsnittslevekostnader.
Derfor, la oss heller sette borgerlønnen for alle fra 16 til 62 og forvente at det er opp til hvert individ å spare opp til pensjon selv. Det var 3 333 015 nordmenn i 2022 som da kvalifiserte seg for borgerlønnen. Summen for statskassen er da 871 310 115 270 kr eller 871 milliarder kroner. Fortsatt greit høyt over det som kreves for å overleve. Så la oss ikke gi folk nok til å overleve av.
Hvis vi sikter på å bruke opp statskassen på folketrygd så tilsvarer det 13 776 kr per person i måneden for alle mellom 16 til 62. Denne summen er ikke nok til å dekke nødvendighetene til å overleve og er da langt fra nok til å dekke behovene for funksjonshemmede eller syke. La oss da heller se på muligheten for borgerlønn via en negativ skatt isteden.
En negativ inntektskatt har blitt forsøkt i studier på 70 og 80-tallet. Resultatene viste at det var mulig å finansiere og kunne eliminere absolutt fattigdom på kortsikt (Popkin, 1968). Analyse av forsøkene har allikevel konkludert at reduksjon i lønn for middelklassefamilier er stor og fører til gratispassasjerproblemet (Burtless, 1978). Dette økonomiske fenomenet beskriver når man utnytter en ordning på andres bekostning da den er universal og ikke kan utestenge passasjerer. Langtidsprojeksjoner av fordelene kunne ikke beregnes, men var konkludert som ustabile på grunn av gratispassasjerer. Likestillingen fra negativ skatterate ville bli på bekostning av de rikere og systemet ville ikke fungere på lang sikt (Burtless, 1986).
Det er min mening at en borgerlønn ikke vil være nyttig i Norge av mange praktiske problemer, men også av en mangel på behov. Norge har ikke problemene borgerlønn løser: fattigdom, dårlig tilgang på utdanning, dårlig kvalitet på utdanning, lite tilgang på mat, etc. En negativ inntektskatt er heller ikke en god ordning da det er for ustabilt på lang sikt til å lykkes.
Ideologiproblemet
Å diskutere basert kun på prinsipp hvorfor en ønsker borgerlønn hjelper ingen grupper som trenger dagens NAV ordning. Uføre får penger basert på ens behov og en borgerlønn vil ikke være tilstrekkelig. Ideologisk argumentasjon om borgerlønn ignorerer store deler av befolkningen. Slik ideologisk argumentasjon burde holdes langt unna ordentlig policybeslutninger da det risikerer å ødelegge økonomisk fremgang slik Tyrkias Erdogan gjorde (Hudson, 2024).
Tyrkia var for noen år tilbake på vei til å bli en stor eksportkraft i Europa og hadde ett mulig EU medlemskap i sikte. Etter at Erdogan baserte mye av valgkampen sin på populistisk kritikk til Tyrkias sentralbank, vant han valget og begynte ideologiske beslutninger som ødela Tyrkias vekst som en potensiell økonomisk stormakt. De økonomiske problemene landet står ovenfor nå er løsbare med de riktige økonomiske reformene, men ideologisk retorikk forhindrer dette. Dette en grei forenkling av situasjonen, men poenget burde være tydelig: en ideologisk tankegang uten grunnlag i fakta, statistikk og forskning risikerer å ødelegge landets økonomi.
Andre eksempler på ideologisk argumentasjon er Brexit, Pakistans låneproblem, handelskrigen mellom Trump og Kina, og den norske primærnæringen.
Spesifikt rundt borgerlønndiskusjonen på Liberaleren har det vært mye argumentasjon om at borgerlønn fører til økt arbeidsledighet eller latskap. Nyere forskning gjenspeiler ikke denne latskapen eller arbeidsledigheten. Tilhengere her skriver om borgerlønn som en mulighet for økonomisk frihet, men forstår ikke at systemet om negativ inntektskatt vil implodere og føre til mer problemer enn løsninger slik forskningen sier. Andre argumenter at en borgerlønn fjerner byråkrati uten å forstå at noen ganger er byråkrati en nødvendig ondskap som garanterer stabilitet slik forskning om byråkrati tilsier.
Det kan tenkes at hvis man ikke finner bevis på sine ideologiske argumenter, burde man revurdere om ideologien passer inn i virkeligheten i det hele tatt.
Referanser
Burtless, G. (1986). The work response to a guaranteed income: a survey of experimental evidence.
Conference Series ; [Proceedings], 30, 22–59. https://ideas.repec.org//a/fip/fedbcp/y1986p22-59n30.html
Burtless, G., & Hausman, J. A. (1978). The Effect of Taxation on Labor Supply: Evaluating the Gary
Negative Income Tax Experiment. Journal of Political Economy, 86(6), 1103–1130.
https://doi.org/10.1086/260730
Economic Pragmatism versus Ideological Rigidity | Hudson Institute. (2024, July 17).
https://www.hudson.org/economics/economic-pragmatism-vs-ideological-rigidity-husain-haqqani
Finansdepartementet. (2021, October 12). Prop. 1 S (2021–2022). Regjeringen.no.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20212022/id2875540/
Hasdell, R. (2020). What we know about universal basic income.
https://basicincome.stanford.edu/uploads/Umbrella%20Review%20BI_final.pdf
Justice, I. F. E. (2021, March 16). Introducing a Universal Basic Income Guarantee for South Africa. Institute for Economic Justice. https://www.iej.org.za/introducing-a-universal-basic-income-guarantee-for-
south-africa/
Kangas, O., Simanainen, S., & Ylikanno, M. (2019). The basic income experiment 2017–2018 in Finland: Preliminary results. Ministry of Social Affairs and Health.
Lacey, A. (2017). Universal basic income as development solution? Global Social Policy: An
Interdisciplinary Journal of Public Policy and Social Development, 17(1), 93–97.
https://doi.org/10.1177/1468018116684269
Mai, T. (2016). The Power of Bureaucracy. Journal of US-China Public Administration, 13(4).
https://doi.org/10.17265/1548-6591/2016.04.003
Popkin, W. D. (1968). Administration of a Negative Income Tax. Yale Law Journal, 78(3), 388–432.
https://heinonline.org/HOL/P?h=hein.journals/ylr78&i=410
Soares, F. V., Ribas, R. P., & Osório, R. G. (2010). EVALUATING THE IMPACT OF BRAZIL’S BOLSA
FAMÍLIA: Cash Transfer Programs in Comparative Perspective. Latin American Research Review, 45(2),
173–190. https://www.jstor.org/stable/27919200
Statistisk Sentralbyrå. (2021, August 17). Forbruksundersøkelsen. SSB.
https://www.ssb.no/statbank/table/14100/
Statistisk Sentralbyrå. (2023). 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets
befolkning (K) 1986 – 2021-PX-Web SSB. SSB. https://www.ssb.no/statbank/table/07459/tableViewLayout1/
