I går ruslet jeg rundt i byen. Det er en del av det liberale. Noen tror at et liberalt liv og en liberal verden kun handler om politikk. Det er et kjedelig og ganske snevert syn på livet.
Jeg elsker å gå rundt i Oslo. Denne byen jeg har flyttet til. Den minner meg om hvor mye spennende mangfold som vi har rundt oss. Byer er mer spennende enn distrikter fordi de har flere mennesker, og flere ulike mennesker.
Jeg kunne selvsagt skrevet mye om hvordan mennesker fra hele verden beriker Oslo, men det skal jeg gjøre en annen gang. Det er imidlertid en fin del av det liberale og urbane, og bør nevnes.
Det slår meg hvor mye spontane muligheter det er i byen. La oss ta noe så enkelt som en is. Den gir mye enkel glede, men er et produkt av svært komplekse markedsprosesser. Hundrevis eller tusenvis eller enda flere mennesker har vært med på å produsere den isen som du spiste i løpet av noen få minutter. De har gjort sin lille del. Solgt sin arbeidskraft eller produsert en råvare eller en del av en råvare. Markedet med sine prismekanismer er et av verdens største undere som alt for få forstår.
Vi tar det gode samfunnet for gitt. Reis noen hundre år tilbake i tid, og nesten alt vi har av goder er borte. Vår deilige, rike, liberale verden har blitt skapt i løpet av de siste århundrer av mennesker som har vært åpne for andre mennesker, varer, kulturer eller tanker. Vi bør glede oss over det. Det gjør i hvert fall jeg.
Underveis i byen hadde jeg to fine samtaler. Den ene skal jeg skrive om i morgen. Den andre var med en gammel, liberal venn. En svært trivelig og interessant prat i en halvtime eller noe slikt. Slike møter med mennesker er fine.
Livsglede er viktig.
