Moder Teresa er ofte betraktet som et enestående eksempel til etterfølgelse. Hennes navn vekker tanker om hellighet og godhet. Imidlertid var hun nok en heller moralsk tvilsom person basert på det vi nå har muligheten til å vite om henne. Bak den hellige fasaden, bak det tilsynelatende uskyldige milde ansiktet, finner vi en kvinne som lot tusenvis av de svakeste lide og dø under elendige forhold, samtidig som hun selv nøt godt av en luksuriøs tilværelse når det passet henne. Kontrasten mellom hennes offentlige image og virkeligheten er sjokkerende, og jeg vil tro at de færreste kjenner til denne siden av Moder Teresa.
Brukte donorpengene ineffektivt
De enorme pengesummene (over 100 millioner dollar) som strømmet inn til hennes organisasjon (Missionaries of Charity), ble ikke brukt til å lindre nød og lidelse slik man skulle forvente.
I stedet ble midlene ofte samlet opp uten å bli investert i tilstrekkelig medisinsk behandling (som antibiotika og sterilisering av utstyr) eller forbedring av de grunnleggende levekårene (som rent vann og tilstrekkelig mat) for de fattige og syke.
Alvorlig forsømmelse og mishandling
Det er dessuten dokumentert tilfeller av alvorlig forsømmelse og mishandling i hennes hjem. For eksempel ble urensede sprøyter brukt om igjen og om igjen, til stor fare for pasientenes helse.
Sprøytene ble bare skylt i kaldt vann uten å bli sterilisert, noe som førte til farlige infeksjoner og førte til ytterligere lidelser for pasientene. Pasientene ble nektet tilstrekkelig medisinsk behandling, og ble ofte etterlatt i en tilstand av forferdelig lidelse uten den nødvendige omsorgen. Disse forholdene var så grusomme at de ble sammenlignet med nazistenes konsentrasjonsleirer, hvor systematisk inhuman behandling var normen.
Til tross for enorme donasjoner, bodde pasientene i slitte og uegnede fasiliteter. Ved en anledning fjernet søstrene i San Francisco alle tepper og møbler fra en stor bygning som skulle brukes til å huse hjemløse, og etterlot pasientene i kalde og ubehagelige omgivelser.
En kritisk bok som avslører de mørke sidene
ved Moder Teresas arbeid.
Systematisk nektelse av smertelindring
Hun glorifiserte lidelse som en åndelig nødvendighet og nektet systematisk smertelindring til de døende, som morfin til kreftpasienter, selv når det var åpenbart at de led i uutholdelig smerte. I flere tilfeller ble pasienter nektet adekvat medisinsk behandling selv når ressurser var tilgjengelige. Det var en bevisst praksis å la folk lide uten nødvendig hjelp under påskudd av åndelig renselse, noe som resulterte i flere unødvendige lidelser og dødsfall.
Diskriminerende praksis
Alt dette sagt, så prioriterte hun naturligvis katolske pasienter og gav dem bedre omsorg og ressurser sammenlignet med pasienter av andre trosretninger. Diskriminerende adferd som dette kom også til uttrykk i andre situasjoner. Under en flyreise i Tanzania skled Moder Teresas private jet av rullebanen og drepte flere mennesker, inkludert to barn. Hun deltok i begravelsen for en av sine nonner, men ignorerte de muslimske barna som døde, møtte ikke deres familier, og ga ingen kompensasjon. Media var fokusert på at «Moder Teresa slapp uskadd unna», mens de døde barna knapt ble nevnt.
Tvangskonvertering av døende
Hun har også anklaget for å utnytte de svake og døende ved å tvangskonvertere dem til katolisismen. Det ble rapportert at dåp ble utført uten pasientens samtykke, ofte i hemmelighet, under påskudd av å tilby lindring og omsorg. Dette skjedde i strid med pasientenes religiøse tro og uten respekt for deres individuelle rettigheter og verdighet.
Prioriterte donorpengene på seg selv og sin egen luksus
Mens hun med vilje lot de svakeste blant oss lide i unødvendig smerte, søkte hun selv luksuriøs behandling på dyre private sykehus som Woodlands Clinic og Birla Heart Institute, hvor alle kostnader ble dekket for hennes komfort. Med andre ord: Når hun selv trengte behandling, så valgte hun de beste fasilitetene og legene tilgjengelig, noe som står i sterk kontrast til behandlingen hun tilbød de fattige.
Videre, i tillegg til dette, bodde hun ofte på femstjerners hoteller under sine reiser, og reiste med førsteklasses flybilletter, betalt med midler som var donert til hennes veldedighet.
Barnehjem med dårlige leveforhold
Det har også vært rapporter om at barn i hennes barnehjem ble utsatt for dårlige leveforhold, mangel på tilstrekkelig ernæring og utdanning, samt fysisk og psykisk mishandling. Disse barna ble brukt som midler for å tiltrekke seg flere donasjoner, uten at deres livskvalitet ble forbedret.
Moder Teresas organisasjon hadde liten til ingen tilstedeværelse under store naturkatastrofer som Orissa-syklonen i 1999, Gujarat-jordskjelvet i 2001, og tsunamien i 2004, selv om andre religiøse ledere som Amritanandamayi Devi bidro med betydelige donasjoner.
En bok som stiller spørsmål ved Moder Teresas helgenstatus
og hennes virkelige motivasjoner.
Manipulerte media og allierte seg med korrupte ledere
Hun manipulerte ofte media og oppblåste omfanget av sitt arbeid. Hun unngikk også intervjuer med kritiske journalister og valgte heller å gi intervjuer til mer sympatiske medier.
Videre viste Moder Teresa en urovekkende tendens til å alliere seg med korrupte og brutale ledere. Hun tok imot donasjoner fra kjente kriminelle som Charles Keating, en svindler som stjal millioner fra småsparere, og diktatorer som «Baby Doc» Duvalier fra Haiti, som var kjent for sin grusomme behandling av sine landsmenn, inkludert systematisk tortur og drap. Hennes mangel på åpenhet rundt pengebruken (det er få spor av pengene som gikk til faktisk veldedighetsarbeid, men mye ble brukt til å bygge klostre og kirker) og nære bånd til heller tvilsomme figurer reiser i grunn noen spørsmål om hennes sanne motivasjoner og karakter.
Den virkelige arven etter Moder Teresa er dermed langt fra det hellige bildet som ofte blir fremhevet. Hennes metoder og prioriteringer avslører en mørk side av hennes virke, hvor lidelse ble fremmet som en dyd, og hjelp til de trengende ble satt til side for å tjene personlige og religiøse interesser.
Kilder er avbildete bøker.
