I George Orwells «Homage to Catalonia» forteller forfatteren historien om at ordrene gitt i en milits under den spanske borgerkrigen kunne utfordres av de menige. Disse ser symbolikken i «høyre» og «venstre», men hvor meningsfull er denne inndelingen i den frihetlige leiren?
Noe har den for seg. La oss ta for oss denne klassiske fremstillingen av den kapitalistiske pyramiden slik den ble uttrykt av International Workers of the World (IWW). Det første vi skal gjøre er å vurdere ikonografien i plakaten.
Vi skal identifisere oss med menneskene på bunnen. IWW ville kallet oss «arbeidere». Vi holder oppe et system av utsugere som vi har muligheten til å kaste av oss hvis vi bare våger. Dette er likt mellom høyre- og venstre-libertarianere.
Andre lag i «kaken» er borgerskapet. Her er vinklingen preget både av likheter og ulikheter. Venstre-libertarianere er opptatt av at borgerskapet lever av andre menneskers arbeid. Høyre-libertarianere, eller liberalister, ser det som helt greit å leve av kapitalinntekt. Derimot er det ikke greit å være kompiskapitalist. En kompiskapitalist en en person som karrer til seg verdier ved å utnytte kontaktnettet med politikere og byråkrater. Likt og ulikt.
Tredje lag viser voldsmakta. Både høyre- og venstre-libertarianere er skeptiske til bruk av statlig makt. Liberalister har lettere for å akseptere en statskontrollert hær. Dette gjelder selvsagt ikke alle.
Fjerde lag er her vist som religion, men den kan i dag med fordel utvides. Ikke desto mindre er alle libertarianere enige om at religion ikke skal ha noen rolle i politikken.
Femte lag er den politiske ledelsen. Nå finnes det selvsagt anarkister i begge leire, men liberalister vil nok heller fremheve rettigheter som måte å eliminere den styrende makten på. Selv vil jeg heller vektlegge likheten enn ulikheten, hva angår styringen av staten.
Toppen av kransekaka er kalt «Capitalism«. Tilsynelatende er det et betydelig avvik mellom høyre- og venstre-libertarianisme her. Jeg vil argumentere for at denne forskjellen i betydelig grad bare er et skinn, altså ikke noe reelt. Jeg er blant dem som ikke er glad i å identifisere liberalisme med kapitalisme. I min bok er betydningen i begrepet kapitalisme slik det brukes ekvivalent med begrepet frihet. Så hvorfor ikke bare kalle det hele frihet?
Den siste forskjellen er imidlertid vesentlig. Jeg har støtt på anarkister (venstre) som bruker det internasjonale post-systemet som eksempel på hvordan frivillig samarbeid kan fungere uten noen sentral ledelse. Jeg er ikke uenig, men hvis vi sammenligner dette med kraften av markeder: milliarder av mennesker som samarbeider om å skape en bedre verden uten engang å kjenne til hverandre, så blir det temmelig blast.
Frihetlige ideologier blir ofte fremstilt som motpoler. Dette gir i høyden mening i en marxistisk kontekst.
