Hvilken rett har du til å bestemme hvordan jeg skal leve mitt liv? Ingen i det hele tatt, så lenge jeg ikke krenker din tilsvarende rett.
Hvis du ønsker å bestemme hva jeg skal spise, hvordan jeg skal kle meg, hvordan jeg skal snakke eller hva jeg skal tro, fortjener du en finger. Det er ikke din sak.1 Jeg har rett til å bestemme over mitt eget liv. Det samme har alle andre mennesker.
Også innvandrere har den samme retten.
Dette er det dessverre for få som anerkjenner. Deres ønske om å styre andres liv, kamufleres ofte bak ordet integrering. Det hellige ordet som visstnok er så viktig at man ønsker å stenge grensene fordi den norske pekefingeren ikke fungerer hardt nok. Det er visstnok mislykket integrering hvis «de andre» ikke blir like nok oss.
Det er imidlertid ikke noe galt i å ønske å leve slik man selv ønsker. Bevare vaner og skikker som ikke alle mennesker deler, enten det er julefeiring eller ramadan. Det er lov å danne fellesskap med andre mennesker med samme interesser og ønske å bo på samme sted som dem.
Respekt for andre menneskers livsstil er en grunnleggende god egenskap, enten det er overfor alkoholdrikkere eller avholdsfolk, kjøttspisere eller vegetarianere, troende eller ateister, heterofile eller skeive eller folk med ulike synspunkter på det meste. Denne respekten bør ikke bare gjelde overfor innfødte, men også overfor nyinnflyttede mennesker og deres barn.
For øvrig synes jeg den positive delen av integreringen i Norge fungerer bra, men det skal jeg skrive om en annen gang.
- Nå er det selvsagt slik at det er lurt å være vennlig og snill og alt slikt. Uansett hvem du er. Det er også ingenting galt i å ta hensyn til mennesker du omgås. Dette er imidlertid ikke poenget med denne artikkelen. ↩︎
