Hvem reiser liberal samfunnskritikk, og fremmer liberale temaer og dilemmaer i samfunnsdebatten? Liberalerens redaksjon utfordrer deg til å bli med på en kåring. Les mer om bakgrunnen og kriteriene.
I en artikkel 14. juli skrev vi om kåringen i Klassekampen denne sommeren; om de 10 fremste intellektuelle i vår tid. Dagbladet gjorde en tilsvarende kåring i 2005. Både Klassekampen og Dagbladet manglet tenkere fra høyre side i samfunnsdebatten. Det vil Liberaleren gjøre noe med.
Liberalerens redaksjon utfordrer våre lesere til å bli med på en kåring av de 10 fremste liberalere tenkere og provokatører i vår tid. Det er naturlig at vi gjør det med basis i vår redaksjonelle linje. Når vi (i motsetning til Klassekampen) inviterer deg til å nominere kandidater vi vil derfor peke på noen temaer og dilemmaer.
Liberalerens kåring – våre kriterier
Hensikten med Liberalerens kåring er å finne de fremste nålevende liberale tenkere og provokatører. Gjennom bøker, artikler, utredninger og deltagelse i samfunnsdebatten reiser disse personene liberal kritikk av vårt samfunn, og setter liberale dilemmaer og løsninger på vår tids utfordringer under debatt.
Men: Hva er liberal kritikk? Hva er liberale dilemmaer – og ikke minst løsninger?
Noen tanker om «det liberale»
Det Clemet og Giæver poengterte i 2008 er fortsatt gyldig. Det er ikke åpenbart hva høyresiden er – og derfor heller ikke hvem de fremste tenkerne og provokatørene på høyresiden er, og akkurat hvilke saker, dilemmaer og løsninger Liberalerens redaksjon mener disse tenkerne og provokatørene skal bidra med. Noen tanker har vi likevel gjort oss. Fordi høyresiden kan være så mangt, har vi med hensikt valgt å bruke begrepet liberal fremfor liberalistisk, om disse personene. Det er ikke nødvendigvis personer som oppfattes (eller oppfatter seg selv) å høre til høyresiden – men personer som har den liberale innfallsvinkelen i sine bidrag i samfunnsdebatten.
Når vi vil ha dine forslag med din begrunnelse, skal vi ikke legge noen føringer, men heller be deg se hen til følgende: Hva er vår tids store temaer – og hvilke temaer har intellektuelle alltid vært opptatt av?
Det er neppe mange som er uenige i at tidens store temaer er miljø/klima, migrasjon og mangfold (herunder globalisering og overnasjonalitet), og ulikhet.
Hvilke temaer har intellektuelle balet med siden opplysningstiden? Kanskje spesielt avskygninger av liberale (men slett ikke bare dem)?
Klassiske temaer; staten
De første liberalistene ville begrunne hvorfor det overhodet var nødvendig med en stat, hvilke oppgaver den skulle ha, og forholdet mellom stat, individ, marked og samfunn. I våre dager er det knapt noen som diskuterer å redusere statens makt – men heller finansiering og oppgaveløsning. Man vil heller diskutere prioritering enn grenser.
Økonomi er bare én del av samfunnsdebatten. Liberaleren har gjennom 25 år fremmet en konsekvent verdiliberal linje, men kanskje har vi vært for lite flinke til å sette grenser for statens ansvar. Dersom Stortinget vedtar lover som sier ja til surrogati, er det et offentlig ansvar å finansiere det? Hvis Stortinget legaliserer narkotika som rusmiddel, er det et offentlig ansvar å sørge for omsetning (gjennom utsalgssteder tilsvarende Vinmonopolet)?
Kan staten gjøre deg lykkelig? Og hva er lykke?
I hvilken grad kan politiske (eller administrative) vedtak skape det gode samfunn? Er det et mål å skape det gode samfunn? Eller skal politisk styring bare tilrettelegge for at flest mulig skal kunne leve gode liv? I hvilken grad kan de som styrer definere hva et godt liv er? I den amerikanske Uavhengighetserklæringen fra 1776 er menneskets medfødte rettigheter definert som retten til liv, frihet og søken etter lykke. Er lykke individuelt, eller kan det være kollektivt?
Frihet kontra trygghet
Benjamin Franklin sa: «Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener verken frihet eller trygghet.» Hvor går grensen mellom individuell frihet og trygghet? Skal de som styrer legge rammer for menneskenes liv, mens ansvaret for å gi livet innhold og skape det livet man ønsker ligger hos den enkelte?
Er det grenser for verdiliberale endringer?
Hvor verdiliberalt kan samfunnet bli? Hva er det å være mann i våre dager, eller kvinne? Hva med de som identifiserer seg som noe annet? Vil samfunnet «gå i oppløsning» verdimessig hvis grensen for selvbestemt abort utvides til 18 uker, og abortnemdene avskaffes? Hvis Ekteskapsloven endres slik at flere enn to personer kan være gift med hverandre? Hvis lovverket endres slik at barn kan ha mer enn to foreldre?
Det flerkulturelle samfunnet – et mål eller problem?
Et samfunn er aldri stillestående, alltid i utvikling. Men hvor fort skal endringene skje, og hvordan? Konspirasjonsteorier går ut på at det er en politisk styrt utvikling som går ut på å endre sammensetningen i befolkningen, slik at den blir mest mulig flerkulturell, og det ligger en underforstått fortsettelse om at en slik endring av befolkningens sammensetning også vil ha en betydning for det kulturelle, og forståelsen av hva det er å være norsk. Hva er det å være norsk i en liberal kontekst? Er det norske en bestemt størrelse, eller kan det endres?
Hvor mye likhet tåler samfunnet?
I den franske erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter fra 1789 het det: «Menneskene fødes og forblir frie og med like rettigheter. Sosiale forskjeller kan bare begrunnes med den felles nytte.» I Norge står likhetsidealet sterkt. For store forskjeller bidrar til å løse opp limet i samfunnet, hevdes det gjerne. Samtidig er Norge et samfunn med høyt forbruk, ofte basert på lett tilgjengelig kreditt. Slik skjules forskjeller mellom folk med høye og lave disponible inntekter.
Kan kultur defineres som noe allmenngyldig?
Wikipedia har en artikkel om kulturpolitikk som poengterer forskjellen mellom kulturpolitikk i autoritære samfunn, sammenlignet med sosialdemokratiske og liberale samfunn. Men for litt over 30 år siden ble en definisjon på kultur uten politikk lansert:
«Kulturpolitikken bygger på prinsippene om ytringsfrihet og toleranse. Kulturlivet fungerer best uten politisk styring og kontroll. Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den norske kulturen er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle. Det er en viktig oppgave å verne om vår norske kulturarv.» Denne definisjonen handler både om offentlig styring, om pengebruk, om ytringsfrihet – og den store debatten om hva det norske og norskhet er for noe. Debatten om det nasjonale i globaliseringens tidsalder er neppe blitt mindre aktuell.
Temaene over er langt fra noen utfyllende liste, og hensikten er ikke å peke på hverken hva liberale tenkere er opptatt av, eller bør være opptatt av.
Hvem er vår tids liberale tenkere og provokatørene?
Redaksjonen ønsker ikke å legge føringer som leder våre leseres tanker i bestemte retninger. Det kan være politikere, forfattere, redaktører, journalister, forskere, kunstnere – eller de kan være fra helt andre yrkesgrupper. Kanskje til og med influencere? Redaksjonen har naturligvis en oppfatning i hvilke partier og miljøer disse personene kan finnes. Men vi kan naturligvis ta helt feil.
Derfor lar vi det være opp til deg, kjære leser, å løfte blikket, se på aktørene i samfunnsdebatten, og finne de som passer inn i ovennevnte kriterier, og reiser disse temaene i samfunnsdebatten.
Redaksjonen er spent på hvem du vil foreslå, og hvilken begrunnelse du vil gi. Svarfrist: 2. august.
Her er skjema for forslag av kandidater:
