To år etter kuppet hevder noen mangeårige aktivister og bidragsytere at Mises Caucus har kjørt partiet i grøften.
Libertarian Partys toårlige landsmøte i Washington D.C. mai måned var et øyeblikksbilde av et lite politisk parti midt i en stor identitetskrise.
Den antatte republikanske presidentkandidaten Donald Trump og hans partiuavhengige utfordrer Robert F. Kennedy Jr. talte begge fra scenen, og førstnevnte sikret seg det ettertraktede oppdraget med å være hovedtaler i beste sendetid. Vivek Ramaswamy, som havnet på fjerdeplass til å bli republikanernes kandidat og som stadig prøver å gjøre en «liberalist-nasjonalist-allianse» til en greie, holdt også en tale.
Michael Rectenwald, den foretrukne presidentkandidaten til Mises Caucus-fløyen som for tiden leder partiet, mislyktes i å sikre seg nominasjonen etter å ha holdt en fomlende tale på scenen etter Trump mens han var høy, etter å spist en edible på impuls i forkant. Mangeårige partiaktivist Starchild ble slept ut av sikkerhetsvaktene for å forstyrre talen til den republikanske hovedtaleren. Kort sagt var det akkurat det du kunne forventet om du hadde fulgt partidramaet de siste årene.
Det splittede partiet gjenvalgte Mises Caucus’ Angela McArdle som partileder, men valgte også Chase Oliver til sin presidentkandidat og fanebærer, en 38 år gammel homofil krigsmotstander og tidligere Demokrat som hadde fått det siste senatvalget i Georgia til å gå over i andre runde, som til slutt ble vunnet av en Demokrat.
I de siste tre presidentvalgene har Libertarian Partys kandidat stått på stemmesedlene i alle 50 stater pluss District of Columbia, endt på tredjeplass, og hatt støtte fra alle delstatspartiene. Ingen av de tingene virker sannsynlig i år.
Montana L.P. erklærte umiddelbart etter møtet at det ikke kom til å sette Olivers navn på stemmeseddelen. «Stater i en lignende situasjon bør følge vårt eksempel,» skrev delstatspartiet. «Vi oppfordrer [Libertarian National Committee] til å vurdere å suspendere og bytte ham ut.» Så langt har en stat – Colorado – fulgt etter, og anklaget Oliver og visepresidentkandidat Mike ter Maat for å være «nyttige idioter for regimet», som er «uskikket til å representere våre verdier.» Idaho vurderer hvorvidt de skal gjøre det samme og legger press på det nasjonale partiet for å få fjernet Oliver fra stemmeseddelen. Libertarian Party i New Hampshire gir som forventet uttrykk for sin avsmak og sin hensikt om å tappe kandidaten for ressurser, men Oliver registrerer fortsatt sin intensjon om å stille hos administrasjonsministeren («secretary of state») der.
Oliver «representerer ikke meg og min leir eller det vi står for,» skrev komiker og podcaster Dave Smith, som Mises Caucus en gang i tiden håpet ville vinne 2024-nominasjonen, etter møtet. «Hør her, hvis det at vi tok over hele partiet, hvis dette var resultatet,» utdypet Smith i podcasten sin, «da er det bare ett ord å bruke for å beskrive det, og det er fiasko.»
Olivers kritikere hevder at han er kulturelt woke, og ikke var imot COVID-regimet med lockdowns, vaksinepåbud og munnbind i tilstrekkelig grad. «Jeg var imot vaksine- eller munnbindpåbud fra regjeringen,» kontret han til meg og Zach Weissmueller i vårt program Just Asking Questions. «Hvis COVID-kommunikasjonen var så bra – dette polariserende budskapet som sier at Hvis du gikk med munnbind, hvis du tok en eneste vaksine, da er du bare en idiot og du er dum eller whatever – det er det [Mises Caucus] kommuniserer ut. Og har du sett! Vi blør medlemmer og bidragsytere fordi folk ønsker å ta avgjørelser selv, uten å bli hengt ut fordi de tok et annet valg enn naboen.»
Samtidig har McArdle, mens partiets medlemstall, innsamlede bidrag og antallet kandidater på stemmesedlene synker i forkant av landsmøtet, fremstilt forrige måneds samling som en seier, og fremstilt Oliver som et verktøy for å stjele stemmer fra President Joe Biden.
«Donald Trump sier at han skal sette en Libertarianer i en ministerpost. Han kom ut og snakket til oss. Han sa at han er en Libertarianer. Han har i bunn og grunn gitt oss sin støtte,» uttalte McArdle i en video 3. juni. «Og til gjengjeld gir jeg derfor min støtte til Chase Oliver som den beste måten å slå Joe Biden på. Hopp inn, taper, vi skal stoppe Biden. Det er det jeg mener. Det er det jeg mener denne valgkampen handler om.»
Hvordan havnet partiet her, hvor dets leder åpenlyst heier på seier for den åpenbart ikke-liberalistiske Trump?
Bilde: Teddy Roosevelt Simp698. CC BY-SA 4.0.
Dagens splittelse i partiet startet i 2017, da en liten fløy formet Mises Caucus, som opphøyet figurer som Ron Paul og Murray Rothbard. Mises-gjengen er for det meste unge og veldig online, kulturelt til høyre for sentrum, tiltrukket av podcastere med spisse albuer som Smith og Tom Woods, og utsondrer refleksmessig fiendtlighet mot staten, Federal Reserve, krigsmaskinen, og de etter deres syn filosofisk kompromitterte libertarianske tenketankerne i D.C. (nedsettende kalt «Beltwaytarians») som de mener understøtter «regimet» snarere enn å yte meningsfull motstand.
Mises Caucus oppsto grunnet avsky mot Gary Johnson/Bill Weld-kandidaturet i 2016, som de mente mente hadde vannet ned det liberalistiske budskapet til det ugjenkjennelige. De ble enda mer skuffet av kandidaten i 2020, Jo Jorgensen, og regelrett frastøtt av partiets kommunikasjon rundt Black Lives Matter og COVID–nedstengningene.
I 2022 lyktes Mises Caucus i å gjennomføre det de kalte et «kupp» av partiet på landsmøtet i Reno, hvorpå seierherrene ikke var sene med å sette sinnene i kok hos de etter deres syn tapende libertinerne. Ikke noe mer overdrevent fokus på viktigheten av sexarbeid, abort eller fri innvandring, standpunkter som den nye garde enten var uenige med eller følte virket unødvendig fremmedgjørende på potensielle allierte.
Men Reno-nykommerne bedrev nok av fremmedgjøring selv i sitt forsøk på å blåse nytt liv i partiet – av mangeårige bidragsytere og frivillige som ikke delte Mises Caucus’ preferanse for meme-svar og helikoptervitser.
Jeg snakket med noen av disse misnøyde aktivistene om hvorfor de sluttet å gi sin tid og penger til partiet, hvorvidt det blandede resultatet av det siste landsmøtet ga dem håp, og om det er mulig for det splittede partiet å repareres.
«Jeg ble liberalist fordi den autoritære konservative politikken jeg vokste opp med ikke ga gjenklang hos meg,» sier Christian Bradley, som begynte å stemme på og gjøre frivillig arbeid for Libertarian Party i 2008. Men Mises Caucus har innført «autoritær konservativ politikk i partiet,» sier Bradley, noe som gjorde det mer til en «forstyrret fritidsklubb» for «MAGA edgelords» enn noe som står for hans verdier.
Tilfellene av edgelording forbundet med Libertarian Party i sosial medier er nesten for mange til å holde rede på, enten det dreier seg om å omdikte Adolf Hitlers 14 ord, eller å kalle folkemordet mot Uighurer «krigspropaganda,» eller å be en svart kongresskvinne om å dra og høste avlinger, eller å tweete ut «la Ukraina brenne«, eller å kalle landet «homo«, eller å be spaltisten Max Boot om å ta livet av seg, eller å ta til orde for fengsling av Liz Cheney, eller å fantasere om å sende tidligere presidenter til Guantanamo.
Edgelordingen fortsatte bak lukkede dører, noe som støtte medarbeidere og frivillige vekk fra partiet på et tidspunkt da organisasjonen trengte all den hjelpen den kunne få.
«I april 2022, den siste hele måneden før Mises Caucus’ kupp, viste L.P.s månedlige finansielle rapport en omsetning på $125 542,» rapporterte Reasons Brian Doherty forrige måned. «I April 2024 var tallet på $84 710, en nedgang på nesten en tredjedel. Antallet medlemmer som har donert minst $25 det siste året har falt fra rundt 16 200 i april 2022 til 12 211 i April 2024.»
Førti år gamle Ryan Cooper møtte Casie, som nå er konen hans, mens han gjorde oppsøkende valgkamp for Jo Jorgensen. «Fra 2016 til 2021 ga jeg over $50 000 og utallige timer med frivillig arbeid», forteller Cooper. Men nå vil ikke paret lenger være forbundet med «en organisasjon som støttet rasister, dogmatikere, hvite nasjonalister, og [Vladimir] Putin-apologeter.»
Libertarian Party i delstaten Washington har blitt uthulet, hevder Cooper, med massiv nedgang i antall deltakere på delstatsmøter. Alle lokallag utenom fire er lagt ned, og det var bare fem kandidater til de øvrige vervene på stemmeseddelen i 2024, mot mer enn 33 i 2016. Selv å få Chase Oliver på stemmeseddelen er ikke lenger garantert i staten, forteller han.
Cooper has donert mer enn $1000 til Oliver og sagt at reaksjonene på kandidaten fra enkelte Mises Caucus-typer – å kalle ham for en «kulturell Marxist» og «woke homoseksuell», for eksempel – bidro til å overbevise ham om å bidra frivillig i valgkampen. Han fastholder at han ikke vil donere penger til det nasjonale partiet inntil McArdle er ferdig som partileder.
Mark Tuniewicz, en tidligere leder i finansbransjen som holder til i South Dakota og som har vært medlem av Libertarian Party siden 1994, forteller at han i starten av året varslet partiet om at han hadde omgjort sin avgjørelse om å etterlate $650 000 til dem i testamentet sitt. Etter kuppet tror han rett og slett ikke at organisasjonen jobber for hans verdier lenger. Tuniewicz satt frem til forrige måned i Libertarian National Committee (LNC). «Å ikke ha noen ansvarlighetsmålinger fører til dårlig gjennomføring og resultater», sier han. Det har oppstått «organisatorisk dysfunksjon uten like, som har ført til enormt gjennomtrekk i LNC.» Og som han skrev i brevet hvor han trakk tilbake donasjonen, har partiet blitt «organisatorisk korrumpert på en måte som det kanskje aldri vil komme seg fra.»
«Jeg sluttet å donere penger etter [Mises Caucus]-kuppet i Colorado i 2021,» forteller Alan Hayman, som har gitt $3000 i årenes løp. Delstatspartiet «viste seg å være sørgelig inkompetent, forsøkte å gjenoppfinne hjulet på alle områder, og…la seg for vane å gaslighte medlemmer og behandle dem dårlig», forteller Hayman. «De var uhøflige mot partiveteraner, men følte seg også berettiget til deres tid og kunnskap.»
Byråkratisk slurv førte til at partiet fikk en bot på $12 500 av administrasjonsministeren i Colorado for forsinket innrapportering av donasjoner, som føyet seg inn i et landsdekkende mønster med økte utgifter til formål utenfor partiets kjerneaktiviteter. I løpet av de fire første månedene av 2024 brukte det nasjonale partiet $10 350 på noe så fundamentalt som å sikre at de ble oppført på stemmesedlene, samtidig som de øste ut $24 807 til advokatutgifter.
Det manglende fokuset på tilgang på stemmesedlene har en faktisk effekt – 13. juni erklærte valgstyret i delstaten New York at L.P.s søknad om å bli oppført på stemmeseddelen hadde for få signaturer, som blir første gang i partiets historie at dets presidentkandidat ikke har stått på stemmeseddelen i New York.
Noen av advokatutgiftene kommer av at det nasjonale partiet saksøker en fraksjon av Michigan L.P. som ikke er under Mises Caucus’ lederskap, men som insisterer på at det juridisk sett er den som er delstatspartiet. I Michigan rykket en Mises-tilknyttet person, Andrew Chadderdon, opp til leder i 2022, grunnet at medlemmer trakk seg fra styret. Tross at en kritisk masse av delegatene i staten stemte for å fjerne Chadderdon, fortsatte det nasjonale partiet å anerkjenne ham som leder. Det nasjonale partiet gikk til sak; delstatspartiet har holdt separate møter siden den gang.
«Jeg har sterk tro på å stemme med føttene, dollar, oppmerksomhet», sier tidligere partiaktivist Casey Crowe. «De siste to årene har ikke gitt meg noen grunn til å opprettholde min finansielle investering når den blir brukt til å saksøke delstatspartier i stedet for funksjonelle behov som å komme med på stemmesedlene.»
Mage av de misnøyde medlemmene retter sitt sinne mot McArdle. Tidligere L.P.-ansatt Michelle MacCutcheon, som hadde ansvar for å engasjere alle nye frivillige (et frivillig kjærlighetsarbeid, som hun beskrev det), fortalte at det nye regimet gjennomførte en utrenskning av medarbeidere, med lite respekt for koalisjonsbygging eller profesjonalitet. (McArdle leide for eksempel inn sin egen romantiske partner for å hjelpe til med pengeinnsamling). «Vi var på en god kurs» før, sier MacCutcheon. «Alt det ble bare utradert.»
Men, kontrer Florida L.P.-medlem John Thompson, som er mer agnostisk til resultatene av kuppet, «Hvis [McArdle] er så dårlig som de sier, burde de ha en solid strategi for å slå henne og velge en ny leder.» I stedet vant hun i andre valgrunde under landsmøtet i D.C., med 53,44 prosent av stemmene.
Splittelsen i Libertarian Party vil trolig bli dypere under de siste 20 ukene av presidentvalgkampen. Men helhetsbildet er fortsatt blandet – for eksempel forteller kommunikasjonsdirektør Brian McWilliams Reason at innsamlede pengebidrag har økt med 16 prosent etter landsmøtet. En liten økning etter møtet er så klart å forvente hvis historiske trender gir noen pekepinn. «Landsmøtet i 2024 vil trolig konkurrere med 2022 om å være landsmøtet som innbrakte mest penger i partiets historie,» skrev Todd Hagopian, LNCs kasserer frem til landsmøtet, i interne e-poster til andre medlemmer. Men «2024-landsmøtet vil bli det dyreste landsmøtet i partiets historie,» grunnet at det er lagt til D.C., og partiet «vil antakelig ikke ha like stor nettoinntekt» i år sammenlignet med 2022.
Det er lite trolig at de millioner av amerikanere som har stemt på Libertarian Party i presidentvalget de siste tre valgperiodene engang er bekymret for, og langt mindre oppmerksomme på, de interne spenningene i partiet.
Men for noen aktivister er det ingen grunn til å fortsette å kjempe for et parti som virker så fortapt.
«Jeg føler ikke engang det er greit å bruke ordet ‘libertarianer’ for å beskrive meg selv etter all skaden [Mises Caucus], LP og MAGA har gjort på ordet og miljøet,» sier Bradley. «I beste fall er medlemmer av Mises Caucus villig til å tolerere og omgås kjente tilhengere av hvitt overherredømme, antisemitter, Holocaust-fornektere….I verste fall er de dem.»
Artikkelen er oversatt til norsk av David Oftedal. Artikkel er gjengitt med tillatelse fra Reason.com. Reason er ikke ansvarlig for oversettelsen.
