I sommer har en jury nedsatt av Klassekampen kåret Norges 10 fremste intellektuelle, slik Dagbladet gjorde for 20 år siden. I Dagbladets kåring i 2005 manglet stemmer «fra høyre» i samfunnsdebatten. Det ser heller ikke ut til at Klassekampen finner liberale stemmer, nesten 20 år senere.
Kriteriene for kåringen i Klassekampen er: «Hvem evner å trekke linjer og se sammenhenger, peke på utfordringer og skissere løsninger på de utfordringene vi står overfor?»
Når hverken Dagbladet i 2005 og Klassekampen i 2024 klarer å finne stemmer fra høyre, vil Liberaleren ta opp den hansken. Mer om det snart.
Dagbladets kåring i 2005
Dagbladets kriterier var: «Personer som preger norsk offentlighet, som snakker eller skriver med samfunnsengasjert tyngde innen flere områder, også utover sitt eget fagfelt.
En intellektuell er en som blander seg i ting han ikke har noe med, som Sartre sa. Personer som forholder seg til de mest brennbare spørsmålene i vår tid på overraskende, nye og udogmatiske måter – eller folk som legger vekt på tradisjonen i ei tid der alle løper etter det som er nytt.»
De 10 Dagbladets jury kom frem til i 2005, var: Rune Slagstad, Eva Joly, Espen Søbye, Nina Witoszek, Unni Wikan, Kjartan Fløgstad, Tor Erling Staff, Cathrine Holst, Thomas Hylland Eriksen, og Bjørgulv Braanen.
Kåringen skapte både oppstandelse og debatt. Lektor Marit Berntsen mente i Bergens Tidende dette kun var et påfunn for å skaffe Dagbladet nye lesere. Hun mente at det var mindre interessant hvem de 10 var, enn hvordan den intellektuelle fremtrer – fordi det sier noe om «hvordan det står til med «det demokratiske prinsippet som bygde på offentlig meningsdannelse.» BTs kulturredaktør Jan Nyberg kalte det en «intellektuell missekåring».
Også Liberaleren kommenterte kåringen, og påpekte mangelen på stemmer/personer fra høyresiden.
Klassekampens kåring i 2024
Klassekampen har i forbindelse med sin kåring intervjuet fem av dem (Wikan, Slagstad, Fløgstad, Braanen og Søbye). Avisen skriver i intervjuet: «I sommer kårer vi landets ti fremste tenkere: dem som rydder i kaoset, skjerper tanken, avslører når særinteresser forkles som allmenninteresser og bidrar til å stake ut samfunnskursen.» Avisen skriver om sin kåring at «Etter innspill fra de som ble pekt ut som datidas fremste offentlig intellektuelle av Dagbladet i 2005, har Klassekampen falt ned på ti nye navn for vår tid.»
De juryen har landet på (så langt) er: Julie Wilhelmsen, Morten A. Strøksnes, Vigdis Hjort, Nils August Andresen, Anne Sverdrup-Thygeson og Mímir Kristjánsson.
Hva er liberal samfunnskritikk, temaer, dilemmaer – og løsninger?
I 2008 uttalte Kristin Clemet (leder i tankesmien Civita) at det er for lite samfunnskritikk fra høyre i Norge. Uttalelsen kom i forbindelse med lansering av Hallgrim Bergs bok Amerikabrevet (om farene ved innvandring). VGs politiske kommentator Anders Giæver stilte spørsmålet om hva fra høyre innebærer. I kommentaren «Den blå regnbuen» i VG påpekte han at høyresiden var preget av stort mangfold i meninger, og at disse meningene stod i motstrid til hverandre (f.eks i synet på det flerkulturelle).
Skribenten Erling Fossen mente Giævers efterlysning av intellektuelle på høyresiden var et bomskudd. Fossen hadde en oppfatning om vår tids intellektuelle: «De må være sosiale entreprenører som utvikler nye dimensjoner ved demokratiet og våre politiske formasjoner. Ingen av de som står på Dagbladets liste kan betegnes som organiske intellektuelle.»
Både Clemet og Giæver har rett. Det er for lite samfunnskritikk fra høyre, men hva kritikk fra høyre skal innebære bør defineres nærmere.
Så da blir spørsmålet: Hvem reiser liberal samfunnskritikk, og fremmer liberale temaer og dilemmaer i samfunnsdebatten? Liberalerens redaksjon utfordrer deg til å bli med på en kåring. Les mer om bakgrunnen og kriteriene – i neste artikkel.
