Juni er Pride-måneden. Skeives kampsaker står i fokus, men også motkreftene er spesielt synlige. Deres bruk av merkelappen Pride-ideologi er en misforståelse. Det er fullt mulig å jobbe for en rekke standpunkter uten å være en del av organisasjonen FRI. Slik Liberaleren har gjort i 25 år.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke verdiliberale standpunkter både medlemmer av redaksjonen og gjesteskribenter har gitt uttrykk for, hva den ideologiske forankringen er, og at bakgrunnen for den verdliberale forankringen går nesten et tiår lenger tilbake enn Liberaleren.
Du vil se at redaksjonsmedlemmer har tatt til orde for at ekteskapets særstilling som samlivsform bør avskaffes, at lovgivningen for samlivsformer bør omfatte også de med flere enn to personer. At både adopsjonsrett for skeive er positivt, at kunstig inseminasjon er OK, at eggdonasjon og surrogati er greit, at det ikke er noe problem for samfunnet at noen er trans. Det er naturlig å gjengi årstall for de ulike artiklene, for å vise at standpunktene ikke på noen måte er nye for oss.
Liberaleren har lenket til oppslag i andre medier, med både positive og negative nyheter for skeive. Dessverre er noen av lenkene døde.
Verre for skeive etter terroren i 2022
I 2022 ble utesteder i Oslo (bl.a London pub, et kjent utested for skeive) utsatt for et terrorangrep der to ble drept, og mange såret. Pride-paraden skulle vært dagen efter terrorangrepet, men politiet kunne ikke garantere sikkerheten. Derfor ble paraden avlyst. Politiet mente også at solidaritetsarrangementet på Rådhusplassen noen dager senere ikke var trygt å arrangere, og ba om at det skulle avlyses. I motsetning til et tilsvarende arrangement noen dager efter terrorangrepet 22. juli 2011. Dette ble avholdt, med både kronprinsparet og medlemmer av regjeringen til stede.
Denne våren har rettssaken mot 2022-terroristen pågått, og forbindelsen til og påvirkningen fra islamske fundamentalister som Arfan Bhatti har blitt belyst. Stortingets kontrollkomite kritiserer PST for arbeidet med å forhindre terrorangrepet, og et flertall i komiteen kritiserer justisminister Mehl (SP) for den manglende oppfølgningen av det skeive miljøet i tiden efter terrorangrepet. I tiden efter terrorangrepet har det vært en økning i hatkriminalitet mot skeive. Hverdagen for skeive i Norge er blitt mer utrygg, noe dette intervjuet forteller mer om. Og ute i verden er det tilbakeslag for skeives rettigheter, og den «kulturkampen» merkes også i Norge.
Hvor ytterliggående er FRI?
I forbindelse med Pride-feiring kommer det ofte påstander om at organisasjonen FRI (tidligere Forbundet av 1948, og LLH) er en organisasjon med ytterliggående meninger, som har «kidnappet» Pride-feiringen. Selv homofile kan føle ubehag ved å delta i Pride-feiringen. Hva om vi sammenligner de standpunktene Liberaleren har inntatt i løpet av 25 år med standpunktene til organisasjonen FRI?
Det er mange temaer Liberaleren har skrevet om der våre standpunkter kan plasseres under paraplybegrepet verdiliberal. Selv har jeg vært medlem av redaksjonen siden starten og inntatt verdiliberale standpunkter et tiår før Liberaleren ble grunnlagt. FRI har jeg kun vært medlem av i nesten tre år. Men hvorfor er Liberalerens redaksjon så verdiliberale? For dette er jo slett ikke gjengs på høyresiden i Norge.
Den verdiliberale ryggraden
Allerede fra starten for 25 år siden hadde Liberaleren er verdiliberal forankring. Dette er synlig i mange av artiklene vi har publisert. Vi var tidlig med standpunkter andre også har kommet til i løpet av disse årene.
Da Liberaleren ble opprettet av Bent Johan Mosfjell i 1999 ble det bestemt at sentralstyret i den liberalistiske organisasjonen FRIdemokratene skulle utpeke redaktør. I motsetning til andre som kaller seg liberalistiske, men som begrenser dette til økonomiske forhold var FRIdemokratenes politiske grunnlag tydelig verdiliberalt; staten skal holde seg unna både lommeboken og sengen din.
Bakgrunnen for de verdliberale holdningene i FRIdemokratene finner du her.
Selv om FRIdemokratene ble nedlagt i 2006 har redaksjonen i Liberaleren bestått av de samme folkene mellom 1999 og 2019. Standpunktene har derfor vært konsistente over tid. Det er publisert mange artikler om skeives rettigheter.
Hva er verdier? Kun religiøse?
I artikkelen Bondevik er feig! fra 20. februar 2004 skrev jeg at daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten ledet et parti hvis eksistens handler om å blande teologi inn i politikken. Da må de regne med å få spørsmål om sitt syn på homofilt samliv. Jeg fulgte opp med en artikkel i mai 2005 om hvordan Høyre slet med verdiliberale standpunkter i en regjering med KrF, og oppfordret Høyres landsmøte til å gi et klart signal om at verdiliberale standpunkter er like vesentlige for verdiliberale mennesker som verdikonservative standpunkter er for KrF’ere. I mai 2023 skrev Lene Johansen at liberale krefter må slå ring om det liberale samfunnet: «Det er på tide at liberale krefter, både på høgresida og venstresida, slår ring om visjonen vi deler mot dei mørke kreftene på ytterfløyane våre. Det må begynne med at vi slår krefter om dei skeive venene våre. Vi må gjere det no. I denne regnbogemånaden. I år. Denne regnbogemånaden kan ikkje ende der den gjorde i fjor.»
Levekår for skeive
Redaksjonen har lenge vært opptatt av skeives levekår i det norske samfunnet. I november 2006 kritiserte Bjørn Magne Solvik daværende barne- og familieminister Karita Bekkemellem (Ap) for å oppfordre kommunene til å lage handlingsplaner om skeives levekår. Han oppfordret regjeringen til å vedta en felles ekteskapslov isteden. I forbindelse med en undersøkelse i 2019 som viste at skeive blir utsatt for hatefulle ytringer på arbeidsplassen stilte Solvik spørsmål om hvor vanskelig det er å behandle folk med respekt.
En uke før terrorangrepet i 2022 skrev Sebastian Damsgaard om den irrasjonelle frykten hos religiøse for skeive fremskritt. Hans grunnholdning er klar: «..at folk har rett på informasjon og kunnskap, selv kunnskap som vi personlig finner forskrudd og pervertert. Sensur er svært alvorlig og risikerer å bremse samfunnets utvikling. Hva barn og voksne velger å bruke informasjon til er opp til dem så lenge det er i tråd med loven.» Redaktør Mosfjell skrev på selve datoen for terrorangrepet i 2022 at «Tanken om at alle har de samme preferansene og ønskene som en selv, ligger bak mye av den urett som blir begått mot mennesker.»
Partnerskapsloven / regulering av samliv
Partnerskapsloven kom i 1993, og en heltene på den verdiliberale høyresiden, Jan Erik Fåne, var medforslagsstiller. Da KrFU i 2000 aksepterte Partnerskapsloven skrev Bent Johan Mosfjell at lovgivning som gir ekteskapet en særstilling som samlivsform burde fjernes: «Det naturlige ville være å fjerne lovgivning som gir ekteskapet en særstilling. Rett og slett overlate all ekteskapsinngåelse til private organisasjoner og kommersielle tiltak som f.eks. en privatisert statskirke.»
Felles ekteskapslov
Efter at Partnerskapsloven ble vedtatt i 1993 var det en debatt om dette var en annenrangs løsning, og om ikke ekteskapsloven burde omfatte par av samme kjønn. Allerede i 2004 skrev Bjørn Magne Solvik at Oslo Ap ønsket en felles ekteskapslov, og Solvik gav uttrykk for en positiv holdning til en felles ekteskapslov: «Får Oslo Arbeiderparti det som de vil, er partnerskapsloven i ferd med å bli historie. Ingen ting er bedre enn det hvis det betyr full likestilling uansett seksuell legning.»
På begynnelsen av 2000-tallet var det strid mellom de borgerlige partiene om skeives rett til familieliv. Venstres landsmøte vedtok i 2005 en uttalelse: ” Venstre vil på alle områder kjempe for at mennesker blir respektert på grunnlag av sin egenverdi og egenart. Alle diskrimineringsformer må inkluderes i lovverket mot diskriminering. Det innebærer blant annet at de siste rester av diskriminering mot lesbiske og homofile må fjernes.”», noe KrF var mildt sagt lite begeistret for, og jeg spurte om KrF skulle ha vetorett mot liberale verdier i den borgerlige regjeringen.
Efter stortingsvalget i 2005 konstaterte jeg at det var flertall i Stortinget – på papiret – for en kjønnsnøytral ekteskapslov. Men både det rødgrønne og det borgerlige regjeringsalternativet ville slite med verdikonservative bremseklosser. Bjørn Magne Solvik gjengav i mai 2007 et oppslag i Gaysir om en underskriftskampanje for felles ekteskapslov, og minnet Liberalerens lesere om at «For oss er det viktig å markere med jevne mellomrom at vi synes det er positivt med alle forhold inngått i frivillighet mellom samtykkende personer.» I juli kunne han rapportere at over 20 000 hadde signert oppropet.
I 2007 var KrF-leder Dagfinn Høybråten irritert over at VG kunne avsløre at Meltveit Kleppa hadde en homofil sønn, og sette dette i sammenheng med hennes standpunkt mot felles ekteskapslov. Men også verdikonservative kan endre standpunkt, noe Senterpartiets statsråd Magnhild Meltveit Kleppa viste da hun i februar 2008 erklærte støtte til regjeringens forslag til felles ekteskapslov. Hun støttet også skeives rett til å bli vurdert som adoptivforeldre.
At Stortinget kunne komme til å vedta felles ekteskapslov falt en del tungt for brystet, og i februar 2008 rapporterte Solvik at stortingsrepresentanter mottok trusler. I mars samme år fulgte jeg opp med en artikkel om påstandene om en godt organisert homolobby. Jeg påpekte: «Det er liten grunn til å hevde at partier og representanter har inntatt standpunkter de ellers ikke ville ha hatt. Verdikamp er ikke forbeholdt religiøse kretser alene.»
At den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt i 2008, kalte jeg en gledens dag. Men foran 2009-valget kom valgtester, blant annet i Stavanger Aftenblad, om at den felles ekteskapsloven måtte oppheves. Liberalerens redaksjonsmedlem Bjørn Magne Solvik var derimot klar for å utvide hele loven. I desember 2010 mente han at ekteskapsloven ikke måtte regulere hvor mange personer som kunne inngå ekteskap sammen. For noen tok det imidlertid lenger tid; i 2012 ville FrPs programkomite si ja til ekteskapsloven. VG kalte det FrPs flørt med homo-velgerne. Ytterligere tre år senere var det Carl. I. Hagen som hadde snudd, og kommet til at han burde støttet Partnerskapsloven. Da Høyre/FrP-regjeringen tiltrådte i 2013 uttalte statssekretær Bjørgulv Borgundvaag (H) «Høyre har alltid vært rosa» til NRK Dagsrevyen 28. juni 2014. Det fikk homoikonet Kim Friele i harnisk. Men hun hadde åpenbart sovet i timen, som ikke hadde fått med seg utviklingen av den verdiliberale høyresiden, noe jeg påpekte i en artikkel på Liberaleren.
Den blåblå regjeringen gjennomførte noen positive endringer for skeive, selv om det provoserte en del folk på venstre fløy da FrPs barne- og familieminister Solveig Horne tradisjonen tro ble bedt om å åpne Pride. FpUs daværende leder Bjørn-Kristian Svendsrud mente FrP hadde kommet en lang vei siden splittelsen i 1994, i et intervju jeg gjorde med ham i 2017. Intervjuet fikk overskriften FrP – det nye homopartiet?
Trontale i 2005– med klar tale om skeives rettigheter
Før den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 skrev jeg en alternativ trontale, for å vise hva slags politikk en liberalistisk regjering ville føre. Der skrev jeg: «For å sikre homofile, lesbiske og bifile mot diskriminering vil Partnerskapsloven bli foreslått opphevet, og bestemmelsene bli innlemmet i ekteskapslovgivningen – dog slik at trossamfunn ikke pålegges å utføre handlinger i strid med deres troslære. Regjeringen vil foreslå å senke aldersgrensen for stebarnsadopsjon, og samtidig gi homofile og lesbiske rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile og enslige.»
Surrogati
SV har stått på barrikadene for skeives rettigheter, men ikke i alle sammenhenger. I 2010 ville daværende barne- og familieminister Audun Lysbakken ha slutt på at nordmenn reiste til land der surrogati er lovlig og regulert for å benytte seg av et tilbud ikke var tilgjengelig i Norge. Men norske byråkrater slet med å finne en lovhjemmel for barn unnfanget med surrogati. Disse ungene fikk ikke norske identitetspapirer. Min kritikk var klar: «Oppførselen til norske myndigheter overfor de aktuelle familiene er uverdig. Å ikke klare å ordne opp i en byråkratisk og lovmessig floke skaper uholdbare situasjoner for de familiene det gjelder. Man bør ta inn over seg at det norske lovverket ikke holder følge med den teknologiske utviklingen eller selve virkeligheten.» I 2011 kunne vi konstatere at Lysbakken ikke var så restriktiv likevel. Men verdikonservative SP ville ha forbud mot surrogati.
I 2012 åpnet Aps stortingsgruppe for eggdonasjon. Daværende KrF-leder Knut Arild Hareide benyttet anledningen senere samme år til å stille statsminister Jens Stoltenberg spørsmål om dennes syn på surrogati. Men Stoltenberg ville ikke svare, og hevdet seg inhabil. Jeg skrev om at Aps påståtte debatt om surrogati minnet om deres såkalte debatt om datalagringsdirektivet. Jeg klargjorde i artikkelen hva jeg mente problemet i surrogati-debatten var: «For meg er det mest problematiske i surrogati-debatten at noen tror de kan bestemme hva andre mennesker både innenfor og utenfor landets grenser skal gjøre med kroppen sin, og hvorfor de skal gjøre det/ikke gjøre det.» Forfatter og tidligere Ap-statsråd Anne Holt fulgte i desember 2012 opp med å ta til orde for at surrogati bør bli lovlig i Norge. Artikkelen jeg skrev om surrogati ble for øvrig en av de mest leste på Liberaleren i 2012.
Julaften 2012 skrev Ap-politikeren Khamshajiny Gunaratnam i Dagsavisen om surrogati, og Nettavisen kunne i april 2013 rapportere at Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn sa ja til surrogati (begge lenkene er nå døde). FrP-politikeren Mette Hanekamhaug hadde et innlegg i VG i mars 2015 med tittelen «Min kropp, mine egg, mitt valg. Ferdig snakka!» Vel talt, konkluderte Bjørn Magne Solvik.
Sanna Saromaa mente Norge hadde et foreldet syn på eggdonasjon ifølge Nettavisen i mars 2015, men Bjørn Magne Solvik kunne rapportere at VG forsvarte gjeldende lovverk i en lederartikkel.
Helsedirektoratet kom i september 2015 til at Bioteknologiloven burde endres for å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Bjørn Magne Solvik konstaterte at fagmiljøene i Norge ønsket en liberalisering av bestemmelsene om eggdonasjon.
Han skrev i januar 2017at liberalister burde juble hvis FrP i sin program vedtok å tillate surrogati. Han fikk seg snart en kalddusj, for FrP-leder Sylvi Listhaug advarte i sin tale til landsmøtet mot surrogati.
I juni 2017 publiserte NRK sin valgomat, og spørsmål 15 handlet om altruistisk surrogati. Jeg sa meg helt enig, og henviste til min artikkel fra 2012: «Svar: Helt enig. Begrunnelse: Hva den enkelte myndige borger vil gjøre med sin kropp frivillig bør ikke myndighetene blande seg i.» Også Nettavisens valgomat hadde spørsmål om surrogati. Mitt svar: «Svar: Ja. Kommentar: Hva den enkelte myndige borger vil gjøre med sin kropp frivillig bør ikke myndighetene blande seg i. Dessuten er løsningen kommet for å bli. Nordmenn drar til utlandet og kjøper disse tjenestene. Både ungene og foreldrene bør ha lovregulerte rettigheter i Norge».
I januar 2020 kommenterte Christoffer H. Nilsen i artikkelen Den moderne mor at daværende MDG-byråd Hanna E. Marcussen hadde blitt mor gjennom egg via fertilitetsklikken Storken i København. I mai 2020 skrev Sebastian Damgaard at Ap, SV og FrP kom til å vedta å gjøre eggdonasjon lovlig i Norge. Så sent som i januar 2021 skrev Bent Johan Mosfjell om NAV-moralismen for enslige mødre: «Myndighetene liker ikke at kvinner eller menn skal kunne få barn slik de selv måtte ønske, gjennom frivillige avtaler med andre mennesker. Det er således symbolsk viktig at kvinner tvinges til å møte opp til en byråkrat for å fylle ut et skjema angående hvem som er barnefar. Selv om en slik ikke eksisterer.»
Adopsjonsrett
Liberalerens redaksjon mente at skeive skulle omfattes av ekteskapsloven, lenge før Stortinget vedtok dette. Det har også vært et tydelig uttrykt standpunkt at skeive bør ha rett til å bli vurdert som adoptivforeldre, på lik linje med heterofile. I 2004 skrev FpU-formann Ove Vanebo at legning ikke hadde noe å si for egnethet som foreldre, og homofile og lesbiske burde derfor få adopsjonsrett. Årsmøtet i Oslo Ap inntok samme standpunkt i 2004. Jens Stoltenberg uttalte til Dagsavisen at Ap ville støtte SVs forslag om å gi homofile adopsjonsrett. Jeg skrev i en artikkel at det dermed kunne ligge an til flertall på Stortinget. Dagbladet klarte i 2004 å ha tre ulike lederartikler, der man gradvis beveget seg i retning standpunktet i SVs forslag. I oktober 2004 omtalte Bjørn Magne Solvik hva Venstre ville mene om adopsjonsrett i neste stortingsperiode, slik utkastet til nytt stortingsprogram så ut. Også Høyre var i ferd med å snu i denne saken, kunne Solvik konstatere i november samme år.
I 2008 kom den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) med en kjennelse om at myndighetene ikke kan nekte adopsjonsmulighet på grunn av seksuell legning. Kjennelsen ble omtalt av både Bjørn Magne Solvik og meg selv.
Kunstig inseminasjon
Jeg har i mange valgkamper testet medienes valgomater (valgester), og begrunnet mine svar. Dermed kunne Liberalerens lesere få liberalistiske standpunkter – med begrunnelser. Verdispørsmål er en måte å skille partiene fra hverandre på, og dermed inkludert i valgomatene. I Aftenpostens valgomat for 2007var det spørsmål om både abort og felles ekteskapslov, sammen med saker om kontantstøtte og makspris på barnehaveplass. Men et annet tema var om lesbiske par burde få rett til assistert befruktning. Jeg sa meg helt enig, og begrunnet det slik: «Men jeg mener at hverken lesbiske, heterofile par eller enslige skal ha dette over offentlige budsjetter. Dét er dessverre intet tema i debatten, fordi det tas som en selvfølge at staten (vi alle) skal betale for alt andre mener de har behov for, og rett til.»
I 2020 vedtok et flertall på Stortinget den største endringen i Bioteknologiloven på 16 år. Jeg omtalte vedtakene som den største verdiliberale seieren på 30 år. Jeg skrev blant annet: «Dagens vedtak er viktig, fordi vedtaket likestiller donasjon av sæd og egg. Eggdonasjon blir tillatt. Gravide får gjennom NIPT-testen viktig informasjon om fosteret, og kan da et grundig og veloverveiet valg for barnets liv og eget liv. Enslige skal få rett til assistert befruktning.»
Ekteskapsloven bør ikke begrense ekteskapet til to personer
Som tidligere nevnt tok Bjørn Magne Solvik til orde for at ekteskapsloven ikke burde begrense antallet gifte til to (i 2010). I forbindelse med forslaget til felles ekteskapslov (felles for heterofile og skeive) skulle sendes på høring i 2007, tok jeg i mai til orde for flergifte: «Liberaleren er verdiliberal. Vi synes det er positivt med alle forhold inngått i frivillighet mellom samtykkende mennesker. Om det er motsatt kjønn eller samme kjønn, og om det er to eller flere i forholdet, er oss revnende likegyldig.» Og gjentok det samme i november. I mai 2008 kommenterte Bjørn Magne Solvik at SV-leder Kristin Halvorsen brukte felles ekteskapslov i sin skryteliste av hvordan SV flyttet verden til venstre. Da Minervas nye fyrtårn Sanna Saarromaa tidligere i år publiserte et Manifest for monogami, spurte jeg: Hva er problemet med at noen lever i forhold med flere? Artikkelen ble også publisert i magasinet Blikk på nett.
Hatkriminalitet
Hatkriminalitet mot skeive har lenge vært et problem i samfunnet, og en utfordring for skiftende regjeringer. De som trodde det skulle bli bedre med en rødgrønn regjering efter valget i 2005 hadde grunn til være skuffet. Sommeren 2006 skrev jeg at regjeringen slet med homopolitikken. De klarte ikke å bli enige om ekteskapsloven under regjeringsforhandlingene. Kampen mot hatkriminalitet skulle være prioritert, men regjeringen klarte ikke å levere i sitt første år.
Foreldre bør ta ungene med på Pride!
KrF har lenge hatt en retorikk om at verdispørsmål handler om deres standpunkter, ikke andre partiers i de samme sakene. Noe jeg kommenterte på Liberaleren i juli 2008 i forbindelse med en strid mellom Høyre og KrF om innholdet i det nye religionsfaget i skolen. Henrik Asheim hadde konkludert med at Høyre i Bondevik II-regjeringen hadde solgt seg for billig i slike saker. Min konklusjon (og oppfordring til Høyre og Unge Høyre var: «KrFs copyright på «verdian» må brytes. Det er like legitimt å ha liberale standpunkter i verdispørsmål som det er å ha konservative eller reaksjonære. Sistnevnte grupperinger, representert spesielt ved KrF og FrP må respektere at det går an å komme frem til andre holdninger når det gjelder abort, forhold mellom mennesker av samme kjønn, etc. – som er like verdibaserte og viktige for oss som har slike holdninger.»
De siste årene har kampen mot skeives rettigheter og Pride-feiringen tiltatt. Motstandere av både Pride-feiring og skeives rettigheter skyver ungene foran seg, og hevder at «Pride-bevegelsen» forsøker å indoktrinere barn i barnehave og skole.
I 2023 satte vår gjesteskribent Bård Standal skapet på plass på Liberaleren, og oppfordret folk til å ta med ungene sine på Pride-feiringen: «Men også viktig fordi det er en foreldreoppgave å gjøre ungene trygge. Når ungene hverken kan gå eller snakke vet du ikke om de er skeive. Det er år igjen før de en gang vet det selv. Om og når den dagen skulle komme at de oppdager at de er det skal de være trygge på sine nærmeste. De skal vite at foreldrene alltid vil la dem få lov til å ta sin plass og alltid vil gå sammen med dem.»
Født i feil kropp – transdebatten
Serien Født i feil kropp i 2014 gav større forståelse for såkalt kjønnsinkongruens, og samfunnets tilbud til personer som identifiserer seg som et annet kjønn enn de er utstyrt med fra fødselen. Temaet trans er blant tidens mest kontroversielle i samfunnsdebatten. Se bare på levenet rundt forfatteren av Harry Potter-bøkene, Rowling. Kvinnebevegelsen opplever mye intern turbulens rundt temaet, og også i idretten skaper transpersoners rett til å konkurrere utfordringer.
Jeg markerte transsynlighetsdagen 31.mars i 2022 med en egen artikkel, der jeg gav uttrykk for følgende ønske: «Jeg ønsker meg et samfunn med mangfold. Er det mulig for oss som mennesker og samfunn å både ønske og verdsette et samfunn som blir mer mangfoldig, selv om vi ikke forstår alle deler av mangfoldet?»
SP er veldig ivrige efter å opprettholde sitt image som verdikonservative, og stortingsrepresentant Jenny Klinge ville i 2022 belære folk om menneskets biologi. Knut-Eirik Baade gav her på Liberaleren Klinge svar på tiltale: «Det ville vært svært ubehagelig om politikere skulle diktere hvilke begreper som ikke skal få stå i matematikkbøkene jeg jobber med. Men, i kjønnsdebatten er alt greit – selv indoktrinering basert på politikeres subjektive virkelighetsforståelse?»
Boken Gender queer av Maia Kobabe kom ut i 2019, og ble den mest kansellerte boken på amerikanske skolebiblioteker i 2022. Jeg anmeldte den på Liberaleren i juni 2023.
Liberalerens redaktør Bent Johan Mosfjell konstaterte at selv om det går fremover med rettigheter for skeive, kan man bruke vikarierende argumenter: «For 6 år siden kom Norges mest kjente nynazist med et angrep på Pride fordi det drev med seksualisering av barn. Jeg syntes han var patetisk og bommet fullstendig. Nå er det imidlertid en haug med mennesker som argumenterer på samme måte.» Derfor er det blitt stuerent å angripe dragshow for barn. Mosfjell poengterte: «Det er svært avslørende hvem man ønsker å beskytte barn mot. Det er nemlig der ens egne fordommer avsløres. Barn har ikke vondt av å se regnebuefamilier, homofile som danser i lær eller dameklær eller å få vite at mennesker liker ulike ting.»
Homokampen – og FRI
FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold er en interesseorganisasjon for skeive. Siden det finnes mange skeive, med ulike interesser, er FRI en organisasjon med mange kampsaker. I politiske partier er neppe alt like høyt prioritert i programmet. Slik er det nok også med FRI. Likevel blir organisasjonen behandlet som en farlig aktør med skumle hensikter. Dette til tross for at det er helt vanlig i Norge å være medlem i organisasjoner av ulike typer. Det er typisk norsk å være medlem av en organisasjon eller forening. Selv er jeg medlem av et parti, en fagforening, og fem ulike foreninger eller organisasjoner.
Norge kalles ofte et høringsdemokrati. Det er helt vanlig å nedsette offentlige utvalg for å utrede lovendringer eller innføring av nye lover, og listen over høringsinstanser er lang. Det er helt legitimt å jobbe for sine medlemmers interesser. FRI får derfor mye kritikk som i hvert fall ville resultert i hevede øyenbryn som den mildeste reaksjonen dersom den hadde blitt andre organisasjoner til del.
Ofte er det enkeltpersoner som er drivkraften bak og i organisasjoner. Kim Friele var en slik person, og da hun døde i 2021 konstaterte jeg i en nekrolog at hun endret Norge. Hun var lenge den eneste synlige skeive person i norsk offentlighet.
I en artikkel i juli 2022 omtalte jeg terroraksjonen mot Pride-feiringen i Oslo, og svarte jeg på Vårt Lands lederartikkel 17. juni. der de skrev: «Et tydeligere skille mellom Pride og den omstridte organisasjonen Fri ville gjort at flere kunne sluttet seg til markeringen.» Jeg «kom ut» som medlem av FRI, og skrev: «Jeg har skrevet om disse sakene på Liberaleren i mange år. Det er nok flere enn FRI som deler disse standpunktene. Mener Vårt Land at f.eks. partier som er mot Sexkjøpsloven, for surrogati eller mener at personer som er født i feil kropp (kjønnsidentitet) skal ha et godt helsetilbud er omstridte? Eller er det standpunktene Vårt Land er uenige i, og derfor anser som omstridte? Jeg kan tenke meg mye Vårt Land har en mening om som knapt noen andre ville reagere på.»
I juni 2023 skrev Oda Rygh om Pride som kulturhistorie: ” Dette er en liten gjennomgang av litt kulturhistorie. Om hvordan Pride er en markering av et opprør. Det startet med en lurvete bar i Grenwich Village…
Født sånn eller blitt sånn? Konverteringsterapi
Religiøse mennesker hevder vanligvis at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Men erkjennelsen av at dette også gjelder skeive sitter langt inne. De tror visst at seksuell legning er smittsomt og kjønnsidentitet er et valg – og at det er mulig å bli helbredet. Siden helbredelse er noe mange forbinder med å bli frisk fra sykdom, er det et litt vanskelig begrep å bruke i den offentlige debatten. Derfor kaller man det konvertering og terapi isteden. Men er ikke terapi noe som også handler om sykdom og psyke?
Mange skeive sliter med psyke. Man har dårlig livskvalitet på grunn av mangelen på aksept, på trakassering og mobbing. Undersøkelser avdekker dårligere psykisk helse enn hos befolkningen som helhet. Det handler altså ikke om legningen eller kjønnsidentiteten som sådan, men om samfunnets reaksjon. Bent Johan Mosfjell skrev i mars 2021 at det ville være galt å forby konverteringsterapi, men at lidelsene blant skeive måtte tas på alvor. I en artikkel om samme tema i november 2023 skilte Arne Eidshagen mellom samtykkende voksne og ikke, i forbindelse med konverteringsterapi.
I 2019 skrev jeg følgende: «I vårt opplyste og rasjonelle samfunn lever overtro i form av kristne kirkesamfunn, muslimer, jøder, healing og engleskoler side om side med vitenskap og kunnskap.
På den annen side har sårbare mennesker krav på vern mot overgrep. Spesielt gjelder det barn og ungdom. Norsk lov har regler for hva man kan bruke av argumenter når man markedsfører behandling, kosttilskudd og naturmedisin. Så hvorfor ikke beskytte terapi-begrepet mot religiøs utnyttelse? Sannsynligvis vil andre begreper bli brukt isteden.
Det aller beste ville være å fjerne skam og stigmatisering rundt seksuell legning, og bidra til at enhver er stolt og trygg på seg selv – uavhengig av legning.»
Internasjonalt
Kampen for og mot skeives rettigheter foregår over hele verden. I 2011 skrev jeg om Jamaicas første organisasjon for skeive; J-Flag. I 2013 oppfordret jeg Norges OL-tropp til vinter-OL i Sotsji i Russland til å bære regnbueflagget under åpningsseremonien. Russland er et av de verre landene å leve i for skeive. I 2017 oppfordret Bjørn Magne Solvik folk til å signere på Amnestys opprop om at Egypt skulle slutte å arrestere folk som jobber for skeives rettigheter. I oktober 2020 kunne Bent Johan Mosfjell konstatere at selv Paven, overhodet i den katolske kirke støttet «borgerlig partnerskap» for homofile. Han benyttet anledningen til å reflektere over hvilke seire skeive har vunnet de siste 30 årene.
Oppsummert
Denne artikkelens lengde kan stå som et symbol på at Liberaleren har en lang historie med å gi uttrykk for støtte til skeives rettigheter. Jeg har neppe fått med alle artiklene, men det får stå sin prøve.
La meg avslutte med denne oppfordringen (og programerklæringen):
Som verdliberal er man ikke så opptatt av å tenke på hvordan andre innretter sitt kjærlighetsliv.
Verden trenger mer kjærlighet – ikke mindre. Og forståelse istedenfor fordømmelse.
Og ikke minst: Mangfold er positivt.
Happy Pride! Hele året, over alt!
