(Og en liten podcast på si…)
Liberalismens ve og vel har på mange vis overlevd i Norge, men noe stort fundament for den kan man neppe si finnes. Liberaleren er et av de viktige unntak!
Tidlig ble jeg fanget inn i liberalismens selvstendige tanker. I første omgang gjennom min lærer Kåre Borch, en mann som døde så alt for tidlig og som jeg har savnet gjennom hele livet. Kåre og jeg var på 80-tallet de to eneste FrPerne i bygda Kiberg, eller, i hvert fall de to eneste som turte være det i full offentlighet!
Så kom de store forbildene inn gjennom Tor Mikkel Wara, Pål Atle Skjervengen og Jan Erik Fåne.
Jeg liker å si det slik at jeg ikke har forandret meg nevneverdig. Politisk vel og merke; hårfeste, vekt, syn og mye annet har selvsagt endret seg for en liberal gubbe på 50 år!
Mye annet har forandret seg, dessverre, med politiske vinder. Derfor har jeg hatt en partipolitisk reise over de siste 30 år; FrP –> Venstre –> FrP –> Liberalistene –> Venstre.
Jeg tror med rimelig sikkerhet at jeg nå er trygg på å bli værende i Venstre. Her føler jeg meg hjemme og verdsatt! Med godt verdisyn og respekt for andres meninger kan man komme langt i flere partier i Norge i dag. Jeg savner generelt den gode og respektfulle debatten i den politiske sfæren. Håper virkelig utviklingen vil gå til det bedre i årene som kommer.
Grunnen til at jeg nevner denne reisen, er at mange av de samme folkene har vært tilstede i mitt liv, gjennom de samme 30 årene med mer. Derigjennom også mange av Liberalerens dyktige folk!
Liberaleren er nå 25 år gammel, eller ung om du vil!
Bent Johan Mosfjell, dagens redaktør, og den opprinnelige redaktør, har jeg kjent godt over 30 år nå!
En mer prinsipiell liberalist finnes vel ikke i dette land? En som har stått støtt og fast ved liberalismen, gjennom populære tider, men og i de upopulære tidene! En stabukk som han må man jo bare sette pris på og elske!
Dette vanvittige stae forholdet til liberalismen kjenner jeg meg godt igjen i, prinsipper er prinsipper, populismen kan andre ta seg av!
Heldigvis er Bent Johan også en rivende flott fyr, som at på til støtter det rette fotballaget (YNWA)!
Per Aage Pleym Christiansen overtok redaktørstikken fra Bent Johan, og drev Liberaleren videre i mange år. På en fantastisk måte må sies! Pleym er og en konsekvent liberalist, en mann av mitt hjerte! Han skrev så mye og langt at han gikk litt lei en periode (heldigvis er hans skrivende penn tilbake nå!), at et redaktørskifte måtte til.
Bjørn Magne Solvik, Bønna blant venner, overtok redaktøransvaret. Bønna har virkelig skrevet ENORMT mye for Liberaleren, han er en fantastisk konsekvent liberalist han og, og en mann jeg har kjent siden vi var skjitunger i FrP i Finnmark langt tilbake i tid. Ikke en gang internett eksisterte den gang, og bra var vel det…
Bønna er selvsagt en mann av mitt hjerte, og også han er en lidenskapelig Liverpool-entusiast, som de fleste gode liberalister er!
Mange andre i redaksjonen kunne vært nevnt her, men vi stopper der.
Hvorfor nevner jeg så disse gråsprengte gamle liberalistene?
Fordi, selv en ekstremt individualisert liberalist har behov for å høre til et sted! Ikke hør på de som påstår annet. Mennesket er et flokkdyr, og selv om vi liberalister nok skiller oss litt ut fra de andre flokkdyrene i samfunnet, så har også vi det tilhørende genet i oss. Fra de tidlige tiders leirbål og de samlinger vi mennesker gjorde rundt bålet, så har vi hatt behov for å høre til!
Det er ikke noe galt i å være liberalist og samtidig ville ønske å høre til blant andre, gjerne likesinnede liberalister.
Jeg tok selv en særdeles lang pause fra politikken. Nesten 20 år mener jeg å huske, ikke forstyrr en gammel gubbe med detaljer, men omtrentlig 20 år da.
Tilfeldighetene ville det til at jeg ble fristet til å prøve det politiske livet igjen, og da var det noe som våknet opp i meg igjen. Det var ikke de liberalistiske idealene, de hadde jo vært der hele tiden. Nei, det var det å høre til i et fellesskap jeg savnet.
Hvorfor er jeg fortsatt her da, i denne lille liberalist-klikken vi har i Norge?
Fordi jeg har sterk tro på det positive i oss mennesker, fordi jeg har tro på respektfull dialog og samtale, også mellom uenighetene som så ofte fører til støy mellom oss mennesker. Også da har jeg troa på dialog og samtale.
Er vi en stor gjeng? Nei, det er vi absolutt ikke, men vi er stort sett tro til oss selv, med idealisme og overbevisning.
Jeg tror respektfull dialog og samtale er rette veien videre for å utvikle liberalismens ståsted i Norge.
Samtidig vil jeg også takke dere lyttere av Liberaleren Podcast! Nå som Liberaleren feirer 25 år som et liberalistisk nyhetsmedie, har podcasten også eksistert i 5 år!
Hvilken herlig terapi jeg har kunnet få utføre over disse årene. Å få kunne dele liberale tanker, med og uten gjester, til dere, det har gitt meg så mye, og jeg håper å få kunne fortsette med dette i mange år fremover! Takker for at dere holder ut med en halvcrazy finnmarking! Dere betyr alle sammen virkelig mye for meg, det skal dere vite.
Liberaleren, og denne herlige gjengen som står bak, i full frivillighet, den setter jeg enormt stor pris på!
Hva er veien videre for liberalismen i Norge? Kunnskap og atter mer kunnskap. I dagens internettbaserte verden er det så mye som selges som «sannhet». Les heller kvalifiserte kilder. Mine to levende, anbefalte forfattere, Johan Norberg og Jan Arild Snoen, er en god start for alle unge gryende liberalister! Nytes også av godt voksne liberalister selvsagt!
Kjære leser/lytter, jeg håper også DU setter pris på det får ut av Liberaleren. Vi håper selvsagt det vil gi god effekt i politisk påvirkning, men det viktigste er å stå på fordi det er rett å gjøre! Milliarder av fluer spiser dritt, det betyr ikke at vi skal spise dritt! …eller, den siste påstanden bør jeg kanskje ta tilbake, hvem vet for fremtiden?
