Norge er et lykkeland. Den muligheten vi har til å forme vår egen fremtid i dette landet må være unik i verdenssammenheng. Jeg etterlyser kreativitet og visjonære forslag. ….og dette er nok en kommentar om Oljefondet.
Figuren over beskriver statsbudsjettet i Norge. Det er i hovedsak to kilder til inntekter:
- Petro-relaterte: skatter på olje og gass, inntekter fra statens eierandeler og uttak på Oljefondet
- Skatter: Skatter og avgifter på personer og bedrifter i Norge
Skatter og oljepenger samles inn og blir så brukt til offentlig forbruk, investeringer og overføringer.
Dette er i hovedsak hva statsbudsjettet handler om. Nå har det skjedd noe interessant i Norge: Oljefondet har vokst ganske mye, slik at pengene som kan brukes av staten også har økt. Det er kult – potten blir større.
I Norge har vi organisert det slik at når vi blir rikere på oljen, så fordeles rikdommen ved offentlige utgifter. Alle pengene fordeles slik. Er dette den eneste måten å gjøre ting på?
Nei, slettes ikke! Vi kunne like godt ha tenkt slik: Når statens inntekter fra oljen øker, så er det ikke behov for å ha et like tungt skattetrykk. Vi kunne rett og slett ha tatt ut gevinsten ved å ha et lettere skattetrykk.
Skjønt – hvorfor skulle vi stoppe der?
Vi kunne ha kombinert gevinst-uttaket gjennom skattelette med kutt i offentlige utgifter og derved fått ytterligere skattekutt. Way to go!
Følger vi denne logikken til ende, så kunne vi faktisk ha snudd skatte-pilen: vi kunne ha hatt negativ skatt.
Norges situasjon er unik – vi har gullhår i ræva.
Hvor er visjonene?
