Sucker-punch-valgloven ser ut til å ha slått knock-out på Liberalistene. Å stille liste ved nye valg virker uoverkommelig for det frihetlige partiet. Det er derfor betimelig å spørre: Hva nå, Liberalistene?
Bittert
Selvsagt er det bittert å mangle 450 stemmer for å kunne stille liste i alle valgkretser ved neste Stortingsvalg. Selvsagt er det bittert å ha lagt tid og arbeid ned i et parti, bare for å få teppet trukket bort under føttene på seg av partier som ikke er lystne på konkurranse.
Bismaken til tross, den liberalistiske bevegelsen er den samme. Det er må nå gjøres noen valg. Det må treffes beslutninger om veien videre. Beslutninger som får betydning for den liberalistiske bevegelsen i Norge i årene som kommer.
Upopulært
Manglende oppslutning i valg kan oppfattes som et uttrykk for at liberalisme ikke er populært, eller at partiet bare ikke har vært i stand til å nå ut med budskapet. Kanskje har det også vært ting å utsette på partiet? Jeg forestiller meg at Liberalistene ikke har vært i stand til å presentere et helhetlig narrativ som gir en liberalistisk visjon for fremtidens Norge, samtidig som partiet har projisert et inntrykk av seriøsitet og grundig analyse av vårt lille land.
Det kan også hende at en liberalistisk visjon trenger en del forklaring i et land som Norge. Å være mot velferdsstaten virker for de fleste nærmest absurd. Å si at for er ansvarlige for sitt eget liv, og derved akseptere ulikhet virker nærmest nihilistisk. Til tross for dette så vil det fortsatt finnes liberalister med en visjon for en annen verden.
Tungt
Hva nå? Det er jo to rand-alternativer: gi helt opp, eller kjempe til siste dråpe svette. Altså å legge ned partiet eller å forsøke å samle tilstrekkelig mange underskrifter til å stille liste i alle valgkretser. Det siste er neppe praktisk mulig. Det første lar jo liberalismen og liberalistene være tilbake, så det tillater et nytt: hva nå?
Alternativet kan være å være et parti uten å stille til valg. Blir det da for vanskelig å finne noe å fokusere arbeidet på? Det kan hende. Alternativt kunne det la seg gjøre å bygge en organisasjon raskt. Fronte bevegelsen gjennom ungdomsorganisasjonen, som backes av mer erfarne og tilårskomne. Det har jo vært mye snakk om TikTok eksponering. Kanskje?
Det kan tenkes at partiet kan rebrandes som en tenketank. Å være en tenketank krever derimot ganske mye. Tenk eksempelvis på Civita. Er dette mulig? Er det mulig å finne finansieringen og hjernekraften? Det blir tungt.
Studiesirkel og debattklubb er selvsagt mulig. Liberal aften kan være en inngang til diskusjonsgrupper og studiesirkler. Dette vil nok bli temmelig sekterisk.
Nå ser det ut til at Liberalistene forgår, liberalismen består.
