Demokratier lider under en grunnleggende svakhet: velgerne tar ofte beslutninger basert på feilaktige oppfatninger og partikshet som ofte fører til dårlige politiske valg. Bryan Caplans bok «The Myth of the Rational Voter: Why Democracies Choose Bad Policies» avdekker hvordan disse feiloppfatningene systematisk undergraver rasjonell politikk og effektiv styring.
Anti-markeds partiskhet
Mange velgere undervurderer fordelene ved markeder og privat virksomhet. De ser på profitt som noe skadelig og tror ofte at økonomiske transaksjoner er nullsumspill, hvor en parts gevinst nødvendigvis betyr en annen parts tap. Dette er ikke bare feil, men også ødeleggende. Markeder er positivsumspill hvor alle parter kan dra nytte av handel og konkurranse. Et konkret eksempel på denne misoppfattelsen er motstanden mot frie markeder i helsevesenet.
Mange velgere tror at privat helsevesen vil føre til høyere kostnader og dårligere tjenester. Imidlertid viser data fra land med private helsemarkeder, som Sveits, at konkurranse kan føre til lavere priser og høyere kvalitet på tjenestene. I Norge brukte vi i 2022 hele 83 000 kroner per innbygger på helse, en av de høyeste andelene av BNP i Europa. Samtidig viser tall at land som Sveits, hvor mye av helsevesenet er privatfinansiert, oppnår høy kvalitet på tjenestene til konkurransedyktige priser.
Anti-utenlandsk partiskhet
Velgere er ofte skeptiske til handel, investeringer og immigrasjon fra utlandet. De frykter at slike aktiviteter «tar» jobber og ressurser fra innbyggerne i deres eget land. Økonomisk teori og empiriske data viser at internasjonal handel og migrasjon generelt er gjensidig fordelaktige, og at de fører til økonomisk vekst og økt velstand. Et eksempel er motstanden mot frihandelsavtaler som NAFTA. Mange trodde at avtalen ville føre til tap av amerikanske jobber, men den førte til økonomisk vekst og skapte flere jobber enn den eliminerte, samt reduserte priser på mange varer.
Jobb-partiskhet
En utbredt misoppfatning er at antallet jobber er viktigere enn kvaliteten og produktiviteten til disse jobbene. Mange frykter at teknologisk utvikling og automatisering vil føre til arbeidsledighet. I virkeligheten skaper teknologi nye og mer produktive jobber, noe som fører til økt velstand. For eksempel fryktet mange at introduksjonen av automatiske banktjenester ville føre til tap av arbeidsplasser for bankansatte. I stedet førte automatiseringen til at bankene kunne tilby flere tjenester, noe som skapte nye jobber innen finanssektoren.
Statistisk uvitenhet
Mange velgere forstår ikke statistikk og risikovurdering, noe som fører til feilaktige prioriteringer og politiske valg. En overdreven frykt for sjeldne hendelser kan føre til støtte for kostbare og ineffektive tiltak som skal beskytte mot disse hendelsene, uten å ta hensyn til den faktiske risikoen. For eksempel kan frykten for terrorangrep føre til overdimensjonerte sikkerhetstiltak som koster enorme summer, selv om sannsynligheten for å bli utsatt for terror er svært lav sammenlignet med andre farer som trafikkulykker eller hjertesykdommer.
I boken Against Security: How We Go Wrong at Airports, Subways, and Other Sites of Ambiguous Danger, argumenterer den anerkjente sosiologen Harvey Molotch for at de omfattende sikkerhetstiltakene på flyplasser er unødvendige. Professoren i sosiologi peker på at før disse tiltakene, var sikkerhetsprosedyrer langt mindre strenge, og likevel var det svært få hendelser av terror på fly.
Molotch påpeker at de nåværende tiltakene har skapt enorme kostnader uten å bevise en betydelig økning i sikkerheten. Den faktiske risikoen for terrorangrep forblir lav. Samtidig fører de strenge sikkerhetstiltakene til store økonomiske kostnader og unødvendig stress for reisende. Ressursene brukt på disse tiltakene kunne vært bedre anvendt til andre sikkerhetsforanstaltninger som faktisk reduserer risikoen for skader og dødsfall, som forbedret trafikksikkerhet eller helsetjenester.
Dette eksempelet viser hvordan en manglende forståelse av statistikk og risikovurdering kan føre til feilaktige politiske valg som ikke bare er kostbare, men også ineffektive. I stedet for å beskytte samfunnet mot reelle trusler, ender vi opp med å fokusere på synlige, men sjeldne farer, og skaper en falsk følelse av sikkerhet.
Korttidsperspektiv
Velgere og politikere fokuserer ofte på umiddelbare gevinster og kostnader, og ignorerer langsiktige konsekvenser av sine beslutninger. Dette fører til støtte for politikk som gir kortsiktig gevinst, men som kan være skadelig på lang sikt. Langsiktig planlegging og investering blir ofret for øyeblikkelige politiske poeng. Et konkret eksempel på dette er subsidier til ineffektive industrier. Politiske ledere kan innføre subsidier for å beskytte arbeidsplasser i sviktende industrier som kull- og stålindustrien, selv om disse industriene ikke er bærekraftige på lang sikt. Slike subsidier kan opprettholde arbeidsplasser midlertidig, men hindrer nødvendige strukturelle endringer og investeringer i mer fremtidsrettede og bærekraftige næringer.
Konklusjon
Bryan Caplans bok The Myth of the Rational Voter: Why Democracies Choose Bad Policies viser hvordan disse og andre feilaktige synspunkter blant velgere fører til dårlige politiske beslutninger. For å motvirke dette, må samfunnet erkjenne og forstå disse feiloppfatningene og arbeide mot mer rasjonelle og effektive politiske beslutninger. Dette vil føre til økt velstand og bedre livskvalitet for alle.
