Det er trivelig når folk har både rett og feil. Det gir muligheter til både ros og til å skrive en kritisk artikkel. Det har vært litt debatt om skatt som begynte med at Petter Holone mente jeg ikke var sterkt nok mot skatt i denne artikkelen og ble fulgt opp med Lene Johansen som mente at problemet ikke var skatt, men statens bruk av oljepenger. Arne Eidshagen forsøker seg på en syntese.
La meg ta for meg Petters poeng først. Han har selvsagt rett i at reduksjon i skattene er svært viktig. Jeg ønsker et samfunn uten skatt. Det er imidlertid ikke det eneste viktige. Andre ting er faktisk viktigere enn lavest mulig skattetrykk. Jeg har tidligere skrevet at jeg heller vil leve i New York med skatt enn i en bunkers uten skatt. La meg utdype litt.
Det viktige for mennesker er hva de faktisk har av ressurser, tid og frihet, ikke hvor stor andel de betaler i skatt til staten. Nå er det jo selvsagt slik at det er en sammenheng mellom velstandsnivå og skattetrykk, men det er liten tvil om at Norge i 2024 med høy skatt er bedre enn de fleste historiske samfunn med mye lavere skatt. Det kreves noe mer enn fravær av skatt for å skape et godt samfunn å leve i. Nøyaktig hva som kreves er et stort spørsmål, men jeg tror at tilstrekkelig beskyttelse av rettigheter, tilstrekkelig gode institusjoner, tilstrekkelig med frihet og nok åpenhet er blant det viktige. Legg merke til at jeg ikke tror at det perfekte er nødvendig. Godt nok er godt nok, selv om jeg ønsker meg mer enn bare litt frihet. Jeg vil ha hele pakka!
Denne listen over skatt i ulike land har betydelig svakheter. For eksempel er ikke arbeidsgiveravgift med. Den viser imidlertid klart og tydelig at det er mange land som har betydelig lavere skatt enn Norge og som er betydelig mindre frie. Det er ikke kun skattenivå som viser graden av frihet. Jeg tror en av grunnene til at det er så høye skatter i land som Norge, er at rike mennesker prioriterer velferdsgoder. Når dette drives av staten, vil automatisk skattene øke. Ikke fordi staten driver med ting som folk ikke ønsker, men fordi staten driver med det menneskene ønsker å bruke penger på. Folk vil ha barnehage, skole til barna, helsetjenester og pensjoner, og de vil ta vare på dem som av ulike grunner ikke klarer å ta vare på seg selv.
Gir du noen fri tilgang til penger, får du imidlertid problemer. I Norge er det slik at staten er oljedopet, akkurat slik som Lene skriver. Det er et problem at staten sprøyter inn penger i offentlig sektor og dermed blir en rentenist. Lene har rett i at oljepengebruken er enorm og at det er et stort problem. Samtidig underdriver hun hvor mye skatt betyr for mennesker og hvor mye skatt vi betaler. Vi skattebetalere betaler både direkte og indirekte skatter. De indirekte skattene som kalles avgifter, enten det er arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift, er en del av skattetrykket.
For noen år siden lagde jeg i forbindelse med jobben et overslag over hvor mye folk betaler i skatt. Jeg tok utgangspunkt i kun de 5 store skattene; arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt, trinnskatt og merverdiavgift. Det var en god del usikkerhet involvert, spesielt knyttet til hva du kjøper som påvirker merverdiavgiften, men disse 5 gav i sum et skattetrykk på 47%. 362 tusen til deg selv og 323 tusen til staten.1
Det vil si 27 000 kr til staten hver måned. Det er veldig mye penger. Det er en stor belastning på menneskers liv. Folk slet for et par år siden veldig med strømregning på noen tusenlapper ekstra i måneden. Og husk at 27 000 er et lavt anslag. Det tar ikke med alle andre indirekte skatter, enten det er sukker, alkohol, NRK, engangsavgift på bil, tobakk, eller strømavgifter.
For det norske samfunnet er nok inntektene fra Oljefondet det største problemet, men for det enkelte mennesket, er nok skattene mer tyngende. Det er viktig å kutte i både skattene og i offentlig sektor, inkludert bruk av oljepenger. Det ene utelukker ikke det andre.
- Når jeg får tid, skal jeg lage en oppdatert oversikt til Liberaleren. ↩︎
