Nylige innlegg på Liberaleren har diskutert skatt versus oljepengebruk som de alvorligste utfordringene for Norge. Denne artikkelen fra Petter Holone og dette svaret fra Lene Johansen. Her presenterer jeg et narrativ der disse to elementene settes i sammenheng – altså en form for syntese.
Poenget er veldig enkelt, så jeg kan kan fatte meg i korthet:
Når vi har et så stort Oljefond, hvorfor har vi da et så høyt skattetrykk?
Svaret er at politikerne vil ha kontroll på verdiene selv. De vil gjerne gjennomføre godhetspolitikken. De vil ha gratis tjenester, de vil ha overføringer til dem som har minst fra før, de vil gi penger til fattige land (og Ukraina), de vil ha en distriktspolitikk, det vil ha landbruk, tjenester og aktivitet i hele landet. For all del – det gjør jo at politikerne på Stortinget blir gjenvalgt. Hvem vil egentlig si at de vil ha mindre?
Problemene med dette er som følger:
- Pengebruken går til bunnløse sluk uten korrigerende mekanismer: helse, pensjon, landbruk og distrikts- og næringspolitikk generelt.
- Det er for lite kreativ destruksjon i offentlig sektor og sektorer som er symbiotisk forbundet med denne, noe som fører til ineffektivitet.
- Skattekilene fra det høye skattetrykket fører til velferdstap.
- Når det offentlige fordeler nasjonalinntekten, blir konsumet ikke tilpasset den enkelte konsument (vi får for mange jagerfly og for få sydenturer).
- Importvern og skattetrykket som sådan gjør det dyrt å leve.
- Når skattenivået er så høyt, er det vanskelig å velge arbeidsfrihet, eller redusert deltagelse i arbeidslivet. Dette begrenser folks mulighet for å gjøre viktige livsvalg.
Alt i alt fører dette til at produktiv økonomisk aktivitet blir begrenset, folk får ting de ikke vil ha og de arbeider for mye med ting som ikke kaster nok av seg. Å bruke oljepengene til å finansiere staten og derved holde skattetrykket på null eller i det minste i nedre skifte av hva vi observerer av skattetrykk internasjonalt, vil føre til økt velstand. Folk kan ta denne velstanden ut i form av økt konsum eller mer fritid. Fritt valg – også kjent som frihet.
Konklusjon: det viktigste er ikke skatt eller offensiv oljepengebruk som sådan – det er at politikerne sløser bort petroleumsformuen på en måte som gjør at nordmenn ikke får særlig glede av den.
Løsningen er å bruke Oljefondet til å ha et svært lavt skattetrykk i Norge.
