Temaet for denne artikkelen er Grunnloven og liberalismen, med fokus på hvordan liberalismen vokste frem i Norge på 1800-tallet. Vi vil knytte denne utviklingen til hendelsene rundt Grunnlovens opprettelse og den norske økonomiens utvikling.
Liberalismens røtter
Liberalismen har sine røtter tilbake til 1500- og 1600-tallet, spesielt i Storbritannia. Reformasjonen, med den puritanske etikken, la grunnlaget for mange av de ideene som senere skulle definere liberalismen. På 1600-tallet var puritanerne sterke i Storbritannia, og mange reiste til New England, USA, hvor de fremmet liberalistiske tanker.
John Locke var en sentral skikkelse i utviklingen av liberalismen. Hans tanker om individets frihet og eiendomsrett la grunnlaget for mye av det som senere ble utviklet i økonomisk teori av figurer som Adam Smith.
Den økonomiske liberalismens fremvekst
Adam Smith, ofte kalt «økonomiens far», publiserte sitt verk «Wealth of Nations» i 1776. Dette året er også kjent for USAs uavhengighetserklæring. Den amerikanske grunnloven fra 1787 og den franske revolusjonens menneskerettighetserklæring i 1789, er begge dokumenter preget av liberalistiske ideer.
I Storbritannia kom John Stuart Mill litt senere, og ble en sentral figur i utviklingen av sosial liberalisme. På denne tiden utviklet det seg flere former for liberalisme: religiøs, politisk, økonomisk og sosial.
Merkantilismen vs. liberalismen
Merkantilismen, det dominerende økonomiske systemet før liberalismen, var preget av statlige privilegier og monopoler. Under merkantilismen var det viktig å maksimere statens inntekter, ofte gjennom toll og avgifter. Adam Smith og hans tilhengere fremmet ideen om fri etablering og frihandel, og mente at individets nytte skulle maksimeres.
I Norge var merkantilismen preget av toll på både eksport og import. Dette endret seg med liberalismens innføring, hvor frihandel ble et sentralt prinsipp.
Grunnlovens liberalistiske trekk
Grunnloven av 1814 er kjent for sine liberalistiske trekk. Eneveldet ble erstattet med et konstitusjonelt demokrati, og maktfordelingsprinsippet ble innført. Stemmerett ble gitt til eiendomsbesittende menn, og Stortinget fikk stor makt. Kongens makt ble kraftig redusert, noe som reflekterte liberalismens vekt på individets frihet over statens kontroll.
Den norske grunnloven ble til i en tid med storpolitiske omveltninger. Napoleon hadde tapt, og Norge skulle overgis til Sverige. Norske ledere utnyttet situasjonen til å opprette en egen konstitusjon som fremhevet frihet og liberalisme.
Liberalismens utvikling i Norge
På 1800-tallet utviklet Norge seg til en liberal rettsstat. Staten ble bygget på lov og rett, med begrenset myndighetsinnblanding. Det var et stort privat og lokalt ansvar for velferd, med familien, kirken, arbeidsgivere og lokalsamfunn som viktige aktører.
Norge hadde tett handel med Storbritannia, og påvirkningen fra britisk liberalisme var merkbar. Adam Smiths «Wealth of Nations» ble tidlig oversatt til dansk, på norsk initiativ.
Liberalistiske Lover
Flere lover ble innført i Norge som reflekterte liberalistiske prinsipper:
- Lov om handel (1839)
- Toll- og tolltarifflov (1842)
- Lov om innlands handel (1842)
- Lov om fiskerettigheter (1851)
- Avskaffelse av havbruksprivilegier (1854)
- Lofotloven (1857)
- Mellomriksloven (1874)
Disse lovene fremmet frihandel og avskaffet privilegier som hadde vært vanlige under merkantilismen.
Konklusjon
Grunnloven av 1814 og utviklingen av liberalismen i Norge representerer et viktig kapittel i norsk historie. Liberalismen la grunnlaget for økonomisk vekst, sosial utvikling og politisk frihet. Selv om ikke alle aspekter av samfunnet var like preget av liberalisme, var det en betydelig bevegelse mot større individuell frihet og rettigheter.
Liberalismen passet godt for Norge på 1800-tallet, en tid da landet var avhengig av internasjonal handel og ønsket å frigjøre seg fra tidligere tiders restriksjoner og privilegier.
Denne artikkelen er basert på følgende forelesning av professor Ola H. Grytten på Universitetet i Agder som jeg også nettopp har laget undertekster til.
