Denne artikkelen er basert på en artikkel i Reason og en video av John Stossel som jeg har lagt ved nederst.
I 2020 uttalte Trump at han hadde suksess i å tømme sumpen. Men dette stemmer ikke. «Trump økte faktisk regjeringsstørrelsen», sier økonom Ed Stringham. «Det er å gå i feil retning. Når jeg ser på listen over etater, var det flere ansatte etter hans presidentskap enn før.»
Trump la til nesten 2 millioner jobber i den føderale arbeidsstyrken.
Han gjorde noen kutt i Utenriksdepartementet, Arbeidsdepartementet, Utdanningsdepartementet, og sitt eget kontor. Men det totale forbruket under Trump nesten doblet seg. Noe av dette var som respons på COVID-19, men milliarder i ekstra utgifter kom før.
Dette økte størrelsen på sumpen. Nye programmer fylte Washington med flere byråkrater.
Trump lanserte et «Farmers to Families» matkasseprogram til 6 milliarder dollar for å bringe mat fra bønder til familier.
«Sist jeg sjekket,» spøker Stringham, «har vi en industri for det. Den kalles supermarkedindustrien. Den eksisterer av en grunn. Markeder er gode til å få ting fra bonde til forbruker.»
Trump appellerte til kvinner ved å signere Women, Peace, and Security Act, Women Entrepreneurship and Empowerment Act, og Women’s Global Development and Prosperity Initiative, samt Women Entrepreneurs Finance Initiative.
Dette gjorde bare sumpen større.
Sannsynligvis permanent.
«Når regjeringen implementerer et program,» påpeker Stringham, «blir det veldig vanskelig å rulle det tilbake. Du har skapt en helt ny velgergruppe av lobbyister som elsker sin nye inntekt.»
For sytti år siden fryktet kongressen at Amerika ikke ville ha nok mohair til soldatenes uniformer. Så de subsidierte mohair-produksjon.
I dag bruker ikke militæret mohair. Men subsidiet fortsetter.
«Vi sitter fast med det,» sier Stringham, «fordi nå er det en hel gruppe nye mennesker på lønningslisten som liker det de har.»
I det minste erkjenner Trump sin mislykkede innsats for å tømme sumpen.
«Da jeg sa det, hørtes det veldig lett ut og det skulle skje veldig raskt,» sier han. «Jeg visste ikke at sumpen var så skitten og så dyp.»
Velg meg igjen, lover han, og «vi vil tømme sumpen en gang for alle.»
Jeg tviler.
Trump forstår ikke kilden til sumpen.
Da en reporter konfronterte ham med, «Du tømte ikke sumpen slik du sa du skulle,» svarte Trump, «Det gjorde jeg. Jeg sparket Comey. Jeg sparket mange mennesker.»
«Han sparket et par folk,» svarer Stringham, «men å ansette flere folk i offentlige jobber – det er ikke å tømme sumpen; det er å gjøre ting verre.»
Mye verre, fordi når du ansetter offentlige ansatte, er det nesten umulig å si dem opp.
De «kan komme sent, ikke dukke opp i det hele tatt, møte opp beruset,» sier populære YouTuber Armand Curet, som jobber for Department of Housing and Urban Development.
I stedet for å ansette flere byråkrater, kunne Trump ha vendt seg til privat sektor.
«Privatiser!» utbryter Stringham. «Regjeringen trenger ikke å gjøre alle disse tingene. Vi har markeder.»
Markeder fungerer bedre. De skaper til og med ting folk antar bare kan gjøres av regjeringen.
Når jeg spør folk, «Hvem bygde NYCs t-banesystem?» svarer alle, «Regjeringen.»
Men det er ikke sant. Private selskaper bygde de fleste av dem.
Politikere forbød deretter entreprenørene å heve prisen fra en nikkel til en dime, noe som drev dem ut av virksomhet. Byen overtok t-banene og, gjett hva – hevet prisen mye mer.
Privat virksomhet er rett og slett mer effektiv.
Amerika trenger ikke arbeids-, landbruks-, handelsdepartementene. Disse tingene skjer bare. De fungerer bedre hvis regjeringen holder seg unna.
Trump privatiserte ikke noe departement.
«Han gjorde litt avregulering,» sier jeg til Stringham.
«Offentlige utgifter økte dramatisk,» svarer Stringham. «Jeg ser ikke det som å tømme sumpen. Jeg ser det som å gjøre sumpen mye større.»
Det er bare én måte å tømme den på, legger han til: «Ikke la regjeringen kontrollere så mange ting.»
