Avgrunnen går på ingen måte i midten. Tvert imot går den helt i randen av landskapet. Alle politikere på Stortinget er i den leiren som hevder ser ut til å mene at ethvert problem må løses ved å kaste penger på det. Problemer er relative og blir derfor aldri borte. Kan det hende at det er så mye penger at det er problematisk å få en effektiv avsetning for dem?
Pengegaloppen
Noe har skjedd med Norge. Det har delvis skjedd over lang tid – olje- og gass-inntektene har økt over flere tiår. Det har også skjedd noe langt mer dramatisk nylig: Høye energipriser knyttet til den grønne skiftet og krigen i Ukraina ført til at Norges inntekter på petroleumseksport har skutt i været. Kronesvekkelsen har gjort at oljepengebruken, gjennom handlingsregelen øker. Det er hyggelig, men det har et motstykke:
Politikernes gyllne regn av penger gjør at oljepengebruken skyter i været. Det gjør det til et reelt problem for politikere å få effektiv avsetning fra for pengene. Denne uttalelsen er karakteristisk:
Interessant nok åpner dette muligheter for alternative vinklinger.
Mer nå enn noen gang før er grunnlaget for et narrativ om at det sløses med verdier fordi for stor del av nasjonalinntekten skal presses gjennom offentlige budsjetter til stede. Det blir vanskelig å bruke mer penger effektivt. Eksempel: nå øker forsvarsbudsjettet kraftig – tror du at forsvaret er i stand til å bruke de nye kronene like effektivt som de gamle?
Et skifte i holdning til politikken vil måtte innebære at den politiske debatten dreies fra å være en konkurranse om hvem som lover flest penger, eller hvem som i regjering foreslo å bevilge mest penger til hvem som lar deg bestemme selv.
De maktesløses våpen
Det er temmelig tomt på den andre siden av avgrunnen. Den siden der man sier at løsningen for fremtiden er å vokse offentlige budsjetter mindre enn veksten i økonomien. Denne siden veier derfor temmelig lite i den politiske vektskålen.
For å snu skuta brukes humor. Det er fornuftig – humor er de maktesløses våpen. Sløseriombudsmannen er det mest åpenbare eksempelet. Utfordringen er å gjøre humor om til virkelig politikk. Til dette trengs det nye koster i det politiske landskapet. Nye koster som har en plass ved bordet. Noen som tør å fremme en politikk som kan ha kostnader for en del.
Ved neste stortingsvalg håper jeg at noen kan si: Det er noen voksne hjemme.
Her er Liberalistenes humoristiske vinkling fra forrige valgkamp:
