Hayeks begrep spontan orden er sentralt i liberalistisk diskurs. Til tross for dette kan begrepet sikkert virke abstrakt for mange, særlig hvis vi går utover betraktninger som: frivilligheten vil kunne løse en rekke oppgaver som i dag ivaretas av det offentlige. Spontan ordens viktighet transcenderer slike omtrentligheter. Her diskuterer jeg begrepet knyttet til språk.
Aktualisert av spørsmålet om norsk i grunnloven
Du vil kanskje la deg overraske over at grunnloven ikke lovfester at norsk skal være offisielt språk i riket? Dette ønsker Noregs Mållag å gjøre noe med, noe som aktualiserer spørsmålet om hvordan vi skal tenke på språk og politikk – og kanskje språkpolitikk.
210 år etter at Noreg fekk si eiga grunnlov er det framleis ikkje grunnlovsfesta at norsk skal vere det samfunnsberande språket i Noreg.
Noregs Mållag
Spontan orden
I menneskets historie har det meste vært basert på spontan orden. Fremveksten av staten innebar også en fremvekst av konstruert orden, slik begrepene forekommer hos Hayek.
In composing a final set of arguments against socialism, Hayek made a distinction between “spontaneous orders” and “constructed orders.” He averred that many social institutions—among them language, money, the common law, the moral code, and trade—are instances of spontaneous orders.
Encyclopædia Britannica
Eksempelet på spontan orden par excellance er markeder. Fra et praktisk ståsted tillater markeder at millioner, om ikke milliarder, av mennesker kan samarbeide om å løse hverandres problemer. Selv en enkel ting som å kunne lese denne artikkelen har krevet innsats av et stort antall mennesker. En mer teoretisk vinkling er å si at frikonkurranselikevekten, i tillegg til optimalitet i produksjon, transformasjon og konsum, har egenskapen at den eliminerer makt. Frikonkurranselikevekten er et anarkistisk nirvana.
På samme måte blir språk til ved at utallige mennesker kommuniserer, og derved samarbeider om språkrøkt. Verbal og skriftlig kommunikasjon er en blanding av innovasjon og konvensjon.
Språkpolitikk
Norsk språkpolitikk er et godt eksempel på constructed order. Lenge led denne politikken av en styrings-mani. Det var knyttet politiske mål til hvordan norsk språk skulle utvikle seg. Til tider var målet at norsk skulle bli mere norsk. Til tider at norsk skulle konvergere til ett språk. Stadige forandringer har gjort at tekster på norsk i ulike litterære tradisjoner, selv om de ikke er særlig gamle, virker lite tilgjengelige. For å illustrere, se eksempelvis Haugtussa eller Skabelsen, Mennesket og Messias. Disse tekstene er ikke spesielt gamle.
Til tross for denne sterke innsatsen for språk virker det som om folks språkfølelse glipper – se eksempelvis dette hjertesukket fra Helene Uri (om du ikke reagerer på grammatikken, så smak på en direkte oversettelse til engelsk: «she saw they»):
Det hadde vært så fint om vi slapp å se grammatiske uhyrligheter som «hun så de» på trykk.
Helene Uri
Staten ser ut til å ville kontrollere norsk språk. Derfor finnes det en språklov som omhandler målformene nynorsk og bokmål. Begge målformene har en offentlig normering. Staten bryr seg om at noen foretrekker høgnorsk, eller samnorsk eller riksmål. I arbeidet med denne artikkelen fant jeg ut at det til og med finnes et bokmålsforbund.
Jeg har ikke vært borti et land der mennesker skriver sitt eget morsmål så dårlig som i Norge.
Sanna Sarromaa
La det være i fred
Hva om vi overlot normeringen av norsk til sivilsamfunnet? Noen av disse forbundene vil ha interesse av å normere sin foretrukne målform. Så kunne folk delta i den spontane orden det innebærer å skape språk ved spontan deltagelse.
Spontan orden ville sikre at bedrifter valgte en målform for effektiv kommunikasjon. Offentlig kommunikasjon ville med sikkerhet ha basis i en allment anerkjent normering. Norsk er norsk. Det er ikke vanskelig å forholde seg til det språklige mangfoldet som eksisterer i landet. Faktisk er det mye lettere nå etter at kunstig intelligens raskt kan oversette en tekst fra en målform til en annen.
Norsk språkpolitikks historie har vært en historie om styring som dels har innebåret å fjerne normert norsk fra språkets faktiske bruk. Et typisk eksempel på styringsfeil. Hva med bare å la ting være i fred? Ting som overlates til seg selv kan frembringe de merkeligste ting, slik som naturen har frembragt paradisfulgen, eller markedet albumet Dark side of the moon. La ting være i fred – nøytralitet for norsk språk, og for Guds skyld – ikke flere paragrafer!
