Jeg har tidligere skrevet om Javier Mileis TedX-tale. Her er en transkripsjon som jeg har laget av talen.
Transkripsjon:
Hei, jeg skal starte med presentasjonen min, og dette er en kjærlighetshistorie. Min kjærlighetshistorie med frihetens ideer, som har tre kapitler fordi man, ettersom man studerer og går dypere inn i dette, opplever at romantikken oppstår på forskjellige måter. Det første som fikk meg til å forelske meg i kapitalismen og friheten, var i bunn og grunn at det er en maskin som løfter folk ut av fattigdom, det er en velstandsmaskin, det er en velferdsmaskin. Men klart, når man går videre med denne ideen, møter man motstandere.
Motstanderne anklager systemet for å være urettferdig. Så det andre romantiske øyeblikket starter når man begynner å studere om systemet faktisk er rettferdig eller ikke, og det man oppdager er ikke bare at det er rettferdig, men at det også er det eneste systemet som er rettferdig. Og som om ikke det var nok, kommer den tredje fasen, en estetisk fase hvor man tydelig begynner å oppfatte kapitalismens estetiske overlegenhet. Så det første man må forstå er at menneskehetens historie er en historie hvor menneskets grunnleggende tilstand var fattigdom. Det vil si at for litt over 200 år siden levde 95% av jordens befolkning under grensen for ekstrem fattigdom, det vil si de levde på mindre enn en dollar om dagen.
Så kom kapitalismen, og nå, i en verden som har syv ganger flere mennesker siden vi har passert 7,25 milliarder innbyggere, er andelen mennesker under grensen for ekstrem fattigdom mindre enn 5%. Den andre siden av dette er en fenomenal økning i produktiviteten. Hvis man ser på historien fra år 0 til år 2000, ble BNP per innbygger multiplisert med 12,9 ganger, men i årene fra 0 til 1800 steg det bare med 40%, alt konsentrert rett etter oppdagelsen av Amerika til kapitalismen kom og skapte den industrielle revolusjonen. Derfra ble BNP multiplisert med mer enn ni ganger.
Det andre man ser er en sterk akselerasjon i verdensveksten. Legg merke til at fra år 0 til 1800 vokste verden med en rate på 0,02% per innbygger, i det nittende århundre akselererte det nesten 33 ganger til å hoppe til 0,65, i første halvdel av det tjuende århundre vokste det til 1,06 og i andre halvdel til 2,1, og i dag vokser verden med 3%. Hva betyr dette? En eksplosjon av vekst, en fenomenal akselerasjon av vekst. Mer enn det, hvis dere tenker på at nasjonalregnskapene undervurderer veksten med nesten et og et kvart poeng, ville verden i dag vokse med nær 4,15% per innbygger. Det betyr at over en periode på 100 år vil vi multiplisere BNP per innbygger med 60 ganger, det vil si at i ett århundre vil vi oppnå 4,6 ganger mer enn det vi har oppnådd i hele menneskehetens historie. Og dette manifesterer seg i hvor raskt, la oss si, BNP per innbygger fordobles.
Opprinnelig tok det 3 466 år, men i det nittende århundre falt dette tallet til nesten 107, deretter til 65, 74 i første del av det tjuende århundre, i andre halvdel 33, 35, og nå 22, 35 år. Så hvor ligger logikken i dette? Hva er det som opprettholder all denne magien? Friheten er frihetens modell, det vil si at de landene som er friere, vokser mer enn dobbelt så mye som de som er undertrykte. Og hva er konsekvensen av det? At de landene som er friere har et BNP per innbygger som er nesten åtte ganger større enn BNP per innbygger i de undertrykte landene. Ikke bare det, men også det laveste inntektskvartilet, det vil si de som har det verst, tjener 11 ganger mer enn hva de undertrykte landene gjør.
Og mer enn det, hvis dere ser på det laveste inntektskvartilet, det vil si de fattigste i de frie landene, har de dobbelt så mye inntekt som den gjennomsnittlige borgeren i det undertrykte landet. Men siden inntektsfordelingen følger et format av en skjev normalfordeling, betyr det at omtrent 75% av befolkningen lever med mindre enn gjennomsnittsinntekten, så her blir det ganske klart at det er mye bedre å være halen på en løve enn hodet på en mus, det vil si det er bedre å være den siste i en fri nasjon enn å være en hersker i et undertrykt land i fred. Ikke bare det, men i tillegg, i landene som er frie, er fattigdommen 25 ganger mindre, og ikke bare det, men folk lever også lenger.
Så hva holder opp all denne dydige logikken? Det er fem institusjoner, de fem institusjonene av kapitalismen, og disse kombineres, for eksempel privat eiendomsrett med frie markeder. Det vil si at dere kan ikke gjøre frivillige transaksjoner hvis dere ikke eier de eiendelene dere handler med. Og som et resultat er det veldig viktig at det ikke er noen statlig intervensjon fordi selv om dere kan være nominelle eiere av noe, hvis staten forteller dere hvordan dere skal bruke det, hvordan dere skal disponere det, til hvilken pris, ville det ikke lenger være fritt, dermed ville ikke prisene oppfylle den funksjonen de burde ha fordi de ikke ville ha noen mening.
Så det er veldig viktig med privat eiendomsrett slik at det er dere som utveksler det som er på spill, og at dere gjør det fritt. Hvorfor? Fordi det vil registrere en pris, og det vil være et signal som overføres til systemet, og resten av økonomiens aktører vil koordinere i forhold til den prisen. Og der kommer den tredje institusjonen av kapitalismen, som er konkurransen, det vil si at det skal være fri inn- og utflytning for at ressursene kan omfordeles blant de sektorene hvor prisen signaliserer at det er knapphet og problemer å løse.
Og som om alt dette ikke var nok, kommer det to institusjoner til, en som har å gjøre med arbeidsdelingen langt fra den stråmannsfallacien som anklager kapitalismen for å ville ha oss alle like. Nei, takk og lov er vi alle forskjellige, vi er alle ulike, og det lar hver av oss spesialisere oss på det vi er relativt bedre på, noe som er kjent som Ricardos lov om assosiasjon. Dette lar hver av oss spesialisere oss, og vi blir tvunget til det som er den femte institusjonen av kapitalismen, som er sosialt samarbeid. Dere kan ikke lykkes i kapitalismen uten å tjene neste med kvalitetsvarer til en bedre pris.
Det vil si at dere kan hate den andre, men likevel, siden deres økonomiske fremgang og materielle velvære i stor grad avhenger av at deres produkt blir valgt av den andre, må dere behandle dem godt, selv om dere hater dem. Som Bastiat sa, der handel inntreffer, kommer ikke kuler inn. Derfor gir det ingen mening med denne tåpeligheten om spilloverteori, det er ikke noe spillover, jeg utfordrer den som vil.
Se på Steve Jobs, ingenting rant ut av ham, se på Bill Gates, ingenting rant ut av ham, heller ikke de var et spillover fra IBM. Den som har penger, mister ikke noe av det. Det vil si at alt er basert på sosialt samarbeid, og dere kan bare lykkes ved å tilfredsstille de andres preferanser. Men så kommer dere til meg med nordmennene, ikke fordi om det nordiske sosialismen, la oss se på nordmennene for eksempel, se disse gutta sin posisjon i Doing Business, se hvor godt nordmennene gjør det i økonomisk frihet, se hvor nordmennene er når det gjelder regulert arbeidsmarked, og se hvor nordmennene er når det gjelder respekt for eiendomsrettigheter.
Det vil si at av sosialisme tror jeg de bare har de høye skattene igjen, som de for øvrig begynte å redusere betydelig etter at de gikk konkurs på slutten av 80-tallet. Det vil si at av sosialisme har de bare navnet, for i virkeligheten er de mer promarked enn folk tror. Så når man har denne overbevisende empiriske beviset, dukker problemet med ulikhet opp, ikke fordi kapitalismen er ulik. Vel, la oss se hva hele den løgnaktige tåpeligheten hviler på.
Sosialistenes problem, som starter med en verdi som er en dum verdivurdering, kjent som arbeidsverditeorien, er som å si at dere, for å bestemme prisen på noe, kan legge sammen kostnadene. For eksempel, hvis noen ville produsere vin i et samfunn, tar de kostnaden for druene, flasken, etiketten, korken, legger til en margin, og dermed selger de den. Tenk hva jeg kan gjøre med en flaske av denne gode vinen i et samfunn av nykommere. Vel, jeg forestiller meg at produksjonen av vaselin øker akkurat nå. Men, tenk på det, det ville også være en så dum verden at det ikke ville være noen konkurs, og jeg tror det er konkurs. Mer enn det, utnyttelsesteorien som kommer fra dette er tåpelig fordi, hvis det er noe som kjennetegner teknologisk fremskritt drevet av entreprenører, er det at det sparer arbeid. Hvordan utnytter det arbeidere og bruker teknologi som sparer arbeid for å redusere utnyttelse? Nå finner vi at ifølge utnyttelsesteorien, er entreprenørene egentlig sosiale velgjørere. Oi, det ser ut som jeg fanget dere i en motsigelse, så la oss si at den økonomiske teorien har utviklet seg mot den subjektive verditeorien hvor prisene bestemmes av preferanser og knapphet. Fra dette oppstår faktoravkastningen, faktoravkastningen kommer fra noe som kalles grenseproduktets verdi i arbeiderens tilfelle. Det vil si at lønnen består av to elementer, prisen der preferanser og knapphet intervens, hvilket betyr at dere ikke kan gjøre det bra uten å tjene den neste med kvalitet til en bedre pris fordi hvis det ikke er noen konkurs og prisen er null.
Og på den andre siden har det også med produktivitet å gjøre. Så hvis dere produserer noe som tjener markedet, som hjelper mennesker og forbedrer deres liv, og i tillegg er produktive, vil dere tjene mye penger, men det er bra fordi dere vil være sosiale velgjørere. Dette lar oss se hva inntektsfordelingen egentlig handler om, i bunnen og grunnen handler inntektsfordelingen om hvordan dere har tjent den neste, det vil si hvor effektive dere har vært i å løse samfunnets problemer, og jo mer produktive dere er i dette, jo bedre vil dere gjøre det.
Men hva med rettferdigheten i kapitalismen? Dere vet at alle utvekslinger er frivillige, noe som de som fokuserer på arbeidsverditeorien ikke kan forstå fordi ting har verdi i henhold til arbeidet som er lagt i dem, så hva vil de bytte? Jeg vil fortelle dere om et samfunn hvor en liten gutt som spiller fotball og er helt fantastisk dukker opp, han heter Messi. Så klart, alle vil ha Messi fordi de vet at hvis de har Messi, vil de vinne alt. Nå, hva er poenget? Poenget er at når alle begynner å etterspørre Messi, hva sier han?
Jeg vil ha mer penger, til et punkt der jeg ønsker å ta med meg to stadioninntekter per måned, noe som ville bety å doble billettprisene, de eneste som ønsker å betale det er katalanerne, så han signerer med Barcelona. Så han slår alle, det vil si han blir mester på en skandaløs måte, madrilenere dør av latter i Madrid, det er en stor fest. Nå når du ser på inntektsfordelingen, er Messi på topp, etterfulgt av lederne i Barcelona og spillerne i Barcelona, deretter alle spanjolene unntatt katalanerne, og til slutt katalanerne. Noen kan si at dette er urettferdig.
Hvis alle fikk det de ønsket, men la oss gå til et annet samfunn, anta at jeg går på en buss med vennen min Cristina som har sterke sosiale verdier og setter seg til venstre for meg, og plutselig kommer en mann med lommene fulle av penger inn, dette synes hun er enormt voldelig og urettferdig, så hun tar ut et baseballtre, setter det mot hodet hans og sier, gi meg pengene dine eller jeg vil slå hodet ditt i stykker. Så mannen gir vennlig penger, og antar at hun ikke bruker dem på lommebøker, sko, hoteller og lignende, men fordeler dem likt blant de som var på bussen, spørsmålet er, kunne dere si at dette samfunnet er mer rettferdig? Så det vi også må se er at over tid forbedres inntektsfordelingen, se hva som var situasjonen på 60-tallet, på 80-tallet var det mye mindre ulikhet, på 2000-tallet enda mindre ulikhet, Gini-indeksen har falt dramatisk.
Og dere, se hva inntektsfordelingen var i 2003 og i 2011, det vil si at over tid blir verden mer egalitær. Så nå står vi overfor situasjonen der vi kan bekrefte med store bokstaver at sosial rettferdighet er urettferdig. Hvorfor? Først, la oss forstå logikken bak populisme, den populistiske logikken starter grunnleggende fra hva inntektsfordelingen er, hvis 75% av befolkningen lever under gjennomsnittsinntekten, er det et utmerket valgmessig virksomhet å snakke om fattige og rike og at vi vil ta fra de rike for å gi til de fattige, når det skjer, hva er resultatet?
Se, la oss si valg gir til mange, ja fordi dere snakker til 75% av befolkningen, men det dere må forstå er at kaken ikke er noe som er fast, men at det gjennom distribusjonsteorien, som dere har sett, er en dynamisk prosess som genereres i markedet fordi hvis dere produserer noe som ikke tjener noen, går dere konkurs og får ingen inntekt. Følgelig har dere det at logikken bak populisme og sosialisme ødelegger incentiver, gjør at kaken blir mindre og at vi alle ender opp med å bli fattigere, faktisk har det alltid vært et system basert på å generere mye elendighet.
Så, Milton Friedman sa om disse tingene at ethvert samfunn som prioriterer likhet over frihet ikke vil oppnå noen av delene, mens de samfunnene som prioriterer frihet over likhet, vil oppnå mye av begge. Mer enn det, sa John Stuart Mill at samfunn som bryr seg mer om likhet enn om frihet, ender opp som et samfunn av plyndrere. Så her kommer to store prestasjoner av liberalismen som har med likhet foran loven å gjøre, la oss se på det som kalles inntektsfordeling og i tilfellet med progressive skatter, det vil si når dere setter progressive skatter, det vil si de som skatter de som best tjener den neste med bedre kvalitet eller bedre pris, det dere gjør er å behandle folk ulikt foran loven ved å straffe de vellykkede, noe som straffer produksjonen, og jeg vil også informere dere om at dette mekanismet er tyveri, Gud, fordi det ikke er noe annet enn å gjøre veldedighet med en pistol.
Så, når dere faller for dette, vil det utvilsomt gå dårlig for dere, så til syvende og sist må dere forstå at vi står overfor en diskusjon om verdier på den ene siden, sosialisme basert på misunnelse, hat, bitterhet, ulikhet foran loven, tyveri og fremfor alt å prøve å likestille de som er ulike, dermed et voldelig system som alltid har blitt anvendt med makt og har tatt livet av mer enn 100 millioner menneskeliv, og på den andre siden har vi liberalismen, kapitalismen, som ikke er noe mer eller mindre enn respekt og begrensning av den andres livsprosjekt, basert på privat eiendom, basert på frie markeder, basert på liten statlig intervensjon, basert på arbeidsdeling, basert på sosialt samarbeid hvor sparing belønnes, hvor arbeidsinnsatsen verdsettes, og alt dette tjener den neste med bedre kvalitet eller bedre pris.
Det vil si at den vellykkede i kapitalismen ikke er noe mer eller mindre enn en sosial velgjører. Men som om alt dette ikke var nok, vi er estetisk overlegne, se på New York, se på Cuba, jeg kjenner ingen som flytter fra New York til Cuba, alle som trenger å gå til det forbannede kapitalismen, vi har alltid vært estetisk overlegne, hvordan var bygningene i Sovjetunionen? De var mørkegrå, uten vinduer, de fikk ikke lys, mens på den andre siden, hva hadde vi? Vi hadde geniale ting, vi hadde Twin Towers, Chrysler Building, Empire State Building, et sett med skjønnheter. Vi oppfant bikinien, miniskjørtet, se på russernes bil, Lada, vi har Ferrari, Lamborghini, Maserati. I bunn og grunn er vi i en situasjon hvor vi ikke bare er overlegne i produktivitet, ikke bare har vi løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, ikke bare er det det eneste systemet som er rettferdig, men vi er også estetisk overlegne. Mange takk og leve friheten.
