Det sies at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og sjelden har dette kommet bedre til uttrykk enn innleieforbudet. Regjeringen Støre, med fagforbundene i ryggen, satte prestisje i å forby «innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold».
Arbeidet med å vingestekke bemanningsbransjen har sitt utspring i Hurdalsplattformen (1), og ble videreført i proposisjon 131 L (2021-2022). Med ideologiske skylapper var arbeids- og inkluderingsdepartementets overordnede vurdering at
«Faste ansettelser gir den enkelte arbeidstaker trygghet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig arbeidssituasjon og inntekt. Høy grad av faste ansettelser kan også bidra til mer produktive, omstillings- og konkurransedyktige virksomheter, blant annet som følge av at det investeres i de ansattes kompetanse. Et arbeidsliv preget av trygge, faste arbeidsforhold gagner både arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet som helhet.» (2)
Siden forbudet trådte i kraft 1. april i fjor har det vært en hån mot de samme arbeiderne det skulle beskytte. Det tar utgangspunkt i en forestilling om løsarbeidere som hører fortiden til, og anerkjenner ikke at dagens bemanningsbransje er velregulert med faste kontrakter og lønn mellom oppdrag. Anleggsbransjen er prosjektbasert, og få, om noen, aktører har ressursene til å holde en stor og uvirksom grunnbemanning mellom produksjonstopper. Av den grunn var innleie nødvendig.
Etter forbudet ble arbeiderne prisgitt midlertidige ansettelser direkte i bedrift, eller usikre, faste ansettelser i en hverdag preget av permisjoner og nedbemanning. Der bemanningsbransjen kunne tilby gode vilkår står arbeiderne nå på bar bakke. Om ikke annet slipper de trepartsforholdet departementet fryktet.
En videre konsekvens er at forbudet holder lavt utdannede og arbeidsledige – mennesker som normalt ville funnet hyre gjennom bemanningsbransjen – tilbake. Dette er en villet politikk, der offentlig arbeidsformidlingen sees på som et mål i seg selv.
«Det kan ikke utelukkes at et redusert omfang av innleiemarkedet vil påvirke mobiliteten i arbeidsmarkedet og gjøre at færre arbeidsledige kan få arbeidserfaring og styrkede jobbmuligheter gjennom innleie. (…) Dette må også ses i sammenheng med regjeringens målsettinger om å styrke den offentlige arbeidsformidlingen.» (3)
Under Liberalistenes landsmøte forrige helg ble en resolusjon med samme budskap vedtatt, og konklusjonen kan ikke gjentas ofte nok
«Lovmakerne må innse at de har forverret vilkårene for tusenvis av arbeidere, og oppheve forbudet snarest».
(1) Side 48:
https://www.regjeringen.no/contentassets/cb0adb6c6fee428caa81bd5b339501b0/no/pdfs/hurdalsplattformen.pdf
(2) Side 20:
https://www.regjeringen.no/contentassets/e6495a5123204697a0593b7ed1bbbfa2/no/pdfs/prp202120220131000dddpdfs.pdf
(3) Side 57:
https://www.regjeringen.no/contentassets/e6495a5123204697a0593b7ed1bbbfa2/no/pdfs/prp202120220131000dddpdfs.pdf
