Min redaktør Bent Johan Mosfjell skrev på fredag om hvordan Danby ikke er et offer for kansellering. Bent har selvsagt rett i at kampanjen ikke vil lykkes. Det han ikke tenker på, er jo at det er nettopp fordi de prøvde på feil person. De prøvde på en som kunne kjempe tilbake og var godt likt. Dette er jo ikke bevis på mangel på kanselleringskultur, det er bevis for at det finnes, bare at de gikk på et tap. Vi har i løpet av de siste årene hatt flere mer eller mindre kjente situasjoner.
Jeg har selv skrevet om når Bydelsutvalget i Gamle Oslo forsøk på å kansellere Carl von Linné. Andre har skrevet om at Roald Dahls bøker skal skrives om fordi det har ufint språk, at malerier ikke kan vises frem fordi de er kolonialistiske, at tegneseriefigurene til Don Rosa i Onkel Skrue er ikke lenger er i tråd med Disneys verdier eller at de som mener det er bare to kjønn nektes å delta i nm. Det er mange, og sammen skaper de et inntrykk av at det er farlig å uttale seg støtende. Man skal holde ens egen meninger stille om man tilhører gruppen som ikke vil spille et offer.
For å ta en anekdote fra mitt eget liv som lett kunne bety at jeg ble kansellert. Jeg jobber som konsulent og da er det lett å bli kastet ut for rare ting i store prosjekter. På jobben min ble det snakket om MGP-visning. Da ble det spurt fra en hvorfor man støtter Israel, og resultatet da ble at de skal skru av sendingen mens de opptrer for å demonstrere. Jeg spurte hva med de som støtter Israels rett til selvforsvar, skal de ekskluderes. Det ble ledd bort, og jeg droppet videre konflikt siden jeg uansett ikke ville se på MGP.
Selvsagt bør folk få lov å bestemme hvem de vil invitere og hvordan de bestemmer hva visningen skal være, men det betyr ikke at alle måter å gjøre dette på ikke fortjener kritikk. Det bør ikke berømmes å rope og skrike. Ronald Reagan er en av flere har snakket om the silent majority; i dette tilfelle vil det være de som ikke skaper konflikter. Det at de fleste prøver å skape færre gnisningspunkter misbrukes av kanselleringsivrige. Det bør derfor virkelig vises at kansellering er ut når det er store saker. Det tjener alle som ikke vil kanselleres på. Også de som kanskje faktisk kan tolerere at andre er uenige i synet på Israel uten å skape en større konflikt i ettertid.
Slik det er nå er det fornuftige å anta at de som demonstrerer de vil ekskludere på private treff som jeg nevner over, også vil skape dårlig stemning utenfor den private sfæren. For konsekvensene av annet kan medføre arbeidsledighet. Arbeidsgivere søker opp informasjon på alle søkende. Om første 100 treffene er hvordan man er et skjellsord, slutter søket der. Og nå i tiden der AI blir mer og mer vanlig for å sile ut arbeidssøknader, vil slikt nærmest automatisk gjøre en diskvalifisert til de fleste jobber. Hvorfor skal AIen velge noen med demonstrert konflikter fremfor en som ikke har det, selv om konfliktene ikke er din skyld.
Motgiften er å gjøre et poeng ut av slike hendelser som dette. Slik at de færreste trenger å bekymre seg for å bli kansellert. Vi tåler å ikke få handle hos noen, men vi bør ikke late som det ikke finnes de som ønsker deg lidende fordi du er uenig i utenrikspolitikken til et land i midtøsten. Eller om du synes folk er det de viser at de er, ikke det de sier de er.
