Mandagen og tirsdagen etter FpUs landsmøte har vært spennende. På mandag gikk Tor Mikkel Wara ut og sa at han ville stå på 1. plass på Fremskrittspartiets liste i Oslo ved Stortingsvalget i 2025. På tirsdag lanserte FpUs leder seg selv som kandidat til andreplassen på listen. Dette er spennende.
Tor Mikkel Wara er ikke noen hvem som helst i Fremskrittspartiet. Han var formann i FpU i 1987-1990. Han var nestformann i Fremskrittspartiet fra 1991-1993. Han satt på Stortinget fra Oslo i perioden 1989-1993. Han var ideologisk liberalist. Belest og dyktig. Det var blant annet under ham at liberalismen virkelig fikk fotfeste i FpU og FrP. Han ble imidlertid lei av politikk og sluttet før liberalistene ble kastet ut av FrP på Bolkesjølandsmøtet i i 1994.
Hans korte comeback som justisminister er ikke så viktig her. Det essensielle er at han er svært verdsatt blant liberalister som var politisk aktive i en tiårsperiode da liberalismen ble mer enn en liten krets rundt tidsskriftet Ideer om frihet. Han var en del av den liberalismen som forente økonomisk liberalisme med verdiliberalisme. Og han er i stor grad også en helt for liberalister i alle år etterpå.
Dette er noe helt annet enn det som har preget Fremskrittspartiet og ikke minst Oslo FrP de siste tiårene. Liberalister vil ikke ta i et FrP med en ildtang hvis Christian Tybring-Gjedde er på toppen av listen i Oslo. En liberalist skrev følgende på Facebook i går: «Hvis FrP bytter ut Tybring-Gjedde med Wara så har de sikret seg en stemme.». Jeg skrev følgende kommentar under: «Kanskje to…».
Vel, det siste er kanskje ikke så sannsynlig. Jeg hadde imidlertid lest nyheten om Velle to minutter før, så var litt ekstra engasjert.
Wara inspirerte FpU-leder Simen Velle til å ønske andreplassen på listen. Han er svært profilert og omtales som et stjerneskudd i politikk. Han er betydelig mer liberal enn mange andre i Fremskrittspartiet, men én ting er spesielt viktig i denne anledning. Simen Velle har et oppriktig ønske om å kutte i offentlige utgifter. Han ønsker virkelig mindre stat. Dette har manglet i et FrP som økte de offentlige utgiftene kraftig da de satt i regjering med Høyre.
Hvorfor er dette da så viktig. De fleste liberalister har 2-3 dealbreakere når det gjelder å stemme på Fremskrittspartiet. Det ene er at de aldri kan stemme på et parti som vil ha økte offentlige utgifter og dermed også økte skatter og avgifter. Og det er et slikt parti Fremskrittspartiet har blitt de siste årene. Partiet er stappfullt av sosialdemokrater som mener at det er den naturligste saken i verden å ta folk penger gjennom skatt for å finansiere sine hjertesaker.
Wara og Velle er forhåpentligvis en kraftig motvekt mot dette.
Den andre dealbreakeren er den fremmedfiendtlige politikken som FrP har stått for. Nå er ikke alle like innvandringsliberale som meg, men normale liberalister har en ryggmargsrefleks om at staten ikke skal bestemme hvor folk skal bo og arbeide. Og enda viktigere, man aksepterer ikke brunstripete holdninger av den typen som har vært svært utbredt i Fremskrittspartiet. Nå er nok dessverre ikke de to kandidatene så innvandringsliberale som de burde ha vært. Sammenlignet med Tybring-Gjedde, så er de imidlertid ganske bra. Og om de ikke markerer en restriktiv innvandringspolitikk veldig mye, så vil de nok ikke skremme vekk alle liberalister.
Den siste dealbreakeren er oppførsel. FrP har en del utskudd som man ikke vil assosiere seg med. Dette var tydelig i Oslo før man kastet ut de verste sammen med Geir Ugland Jacobsen for drøye tre år siden. Wara og Velle har det til felles at de kan oppføre seg. Stemmer man på dem, risikerer man ikke at toppkandidatene fremstår som motbydelige svin. Unnskyld uttrykket.
Det er ikke godt å si om hvorvidt de blir nominert. Jeg tviler på at de har drukket nok kaffe med lokale tillitsvalgte i lokallagene i Oslo til at de har en bred base med venner. Og hvem vet hva som skjer dersom de blir nominert. Det sitter langt inne for mange å stemme på et parti som FrP, men med Wara og Velle er det i hvert fall ikke utenkelig for ganske mange. Kanskje bortsett fra slike som meg som virkelig vil fjerne hele velferdsstaten.
