Dagen Carl I. Hagen ba folk som ville forholde seg til programmet FrP hadde gått til valg på året før, om å pelle seg ut av partiet. Dolkesjølandsmøtet ble for FrP det Røros hadde vært for Venstre siden 1972.
FrP mangler en bok der folk ble intervjuet for å sette sammen en helhetlig fremstilling om årsakene til splittelsen. I motsetning til Olav Garviks «Da Venstre sprakk» (1982). Det har gått 30 år, og noen seriøs analyse av hva som skjedde i årene forut for landsmøtet mangler fortsatt.
Venstres splittelse handler om én sak; EF (EU), og forholdet mellom partiorganisasjonen og de folkevalgte på Stortinget. V var et nei-parti og 2/3 av velgerne stemte nei i folkeavstemningen, i motsetning til 2/3 av ja-folkene i stortingsgruppen. Korvald-regjeringen ble dannet av nei-partier som KrF og SP, og nei-delen (!) av Venstre. Ja-folkene i stortingsgruppen kunne ikke akseptere å bli styrt av nei-flertallet i partiets organer.
FrPs splittelse handlet om strid om ideologi, strategi, uenighet om årsaken til suksessvalgene i 1987 og 1989, nederlagene i 1991 og 1993, samt at partiformannen ikke ville være bundet av programmet partiet gikk til valg på i 1993.
Kimen til splittelsen ligger noen år tidligere. 1990: I februar vedtar FpUs landsmøte å si ja til Partnerskapsloven. I november bryter Syse-regjeringen sammen, og FrP på Stortinget havner i skyggenes dal for resten av perioden. I 1991 går FrP kraftig tilbake ved kommunevalget (FrP ble nr 3 i 1987). I 1992 sier landsmøtet ja til EU, og partiorganisasjonen setter en stopper for forslaget fra Fridtjof Frank Gundersen (og Carl I. Hagen) om folkeavstemning om EØS-avtalen. 1993: Carl I. Hagen lanserer en ny EU-politikk på årsmøtet i Sør-Trøndelag (Ja til EF – nei til union), og på årsmøtet i Vestfold lanserer han en strammere innvandringspolitikk for partiet som allerede har den mest restriktive. Likevel gjør landsmøtet flere overraskende liberale vedtak i det nye partiprogrammet. Hverken Carl I. Hagen eller ledende folk i stortingsgruppen viser noen vilje til å følge opp vedtakene. I Valgkampen kjører Hagen solo om skattepolitikken, og blir igjen satt på plass. FrPs stortingsgruppe blir mer enn halvert ved valget.1994 starter med at Hagen lanserer en politisk uttalelse til behandling på fylkesårsmøtene. Den tolker årsaken til suksessvalgene i 87 og 89, og tilbakegangen i 91 og 93, og også vedtakene til partiprogram i 1993. Efter at 2/3 av delegatene på fylkesårsmøtene har vedtatt Hagens omskrivning av partiets historie og politikk gjør et flertall på landsmøtet det samme. Mindretallet på 4 av 10 i stortingsgruppen erklærer at de anser programmet som sin kontrakt med velgerne, og vil følge det (og ikke den politiske uttalelsen). Hagen ber dem pelle seg ut av partiet, som en kulminasjon av en to timers sammenhengende utskjelling på landsmøtets 3.dag. 45 av 157 stemmer blankt ved valget av partiformann. Fylkeslagene i Oslo, Akershus og Buskerud opplever mange utmeldinger. Dramatiske år, men FrP sikrer flertall for både EØS og partnerskapsloven.
I dag tenker jeg på alle talentene FrP mistet. Folk partiformannen (!) ba om å pelle seg ut, og som valgte bort politikken, og mulighetene som forsvant; til å beholde et anstendig, liberalistisk parti i norsk politikk. Det har gått 30 år siden jeg havnet på utsiden av FrP, der jeg var medlem i nesten ni år. Det var en god skole i ideologi, politisk og organisatorisk arbeid. Det har gitt meg verdifull ballast og et ideologisk kompass.
Og nå har tidligere FpU-formann (1987 – 90), nestleder (1991 – 93) og stortingsrepresentant (1989 – 93) Tor Mikkel Wara annonsert at han ønsker 1.plass på FrPs stortingsliste i Oslo.
