I vinter har det vært debatt om å innføre et års samfunnsplikt for alle ungdommer. Liberalerens redaktør kaller ordningen for slaveri, og slaveri er frihetselskende mennesker motstandere av.
Tuva Moflag, stortingsrepresentant for Akershus Arbeiderparti, sendte i begynnelsen april et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Moflag ville vite hva de anslåtte driftskostnadene ved et obligatorisk pliktår for norske ungdommer, og hvordan anslår man at inntektene fra skatt og øvrig verdiskapning vil bli påvirket av utsatt oppstart i arbeidslivet?
Finansministeren har besvart spørsmålet.
–En tallfesting av kostnadene ved et obligatorisk pliktår for norske ungdommer krever nærmere utredning. Dette svaret bygger på noen enkle forutsetninger. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av et obligatorisk pliktår for norske ungdommer består både av Forsvarets direkte kostnader og individets og samfunnets alternativkostnad. For den enkelte og for samfunnet består kostnadene i redusert verdiskapning, ettersom arbeidskraften kunne hatt en mer produktiv anvendelse. For staten innebærer det økte kostnader og reduserte skatteinntekter, har Vedum skrevet i en del av svaret.
–Ifølge Forsvarsdepartementet er den gjennomsnittlig årlige personellkostnaden for vernepliktige inne til førstegangstjeneste om lag 230 000 kroner for soldater i Hæren. Kostnadene er knyttet til både drift og investeringer. Basert på befolkningsstatistikk ved inngangen til 2024, informasjon om antall vernepliktige i dag, samt informasjon om antall trygdemottakere i den aktuelle aldersgruppen anslås det på usikkert grunnlag at et pliktår for norske ungdommer gir en økning på 50 000 vernepliktige. Samlet sett kan kostnaden anslås til 11,5 mrd. kroner årlig, dersom det legges til grunn samme årlige personellkostnader som for vernepliktige i forsvaret, har. Det har Vedum skrevet i svaret.
Kostnaden i form av samlet tapt verdiskaping avhenger av hvilke oppgaver ungdommene vil utføre for staten.
–I beregningene er det kun inkludert verdien av tapt verdiskaping i form av mindre arbeidskraft og verdiskaping i sivile næringer. Kostnaden i form av årlig tapt verdiskaping kan basert på grove beregninger anslås til 20 mrd. 2024-kroner det første året en ordning med pliktår innføres. Over tid kan tapet målt ved årlig effekt på verdiskapingen komme opp mot 28 mrd. 2024-kroner, ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Anslaget tar utgangspunkt i at innføringen av obligatorisk pliktår umiddelbart reduserer sysselsettingen med 14 000 årsverk, som tilsvarer 0,5 prosent av alle årsverk. Det er forutsatt at ungdommene gjennomfører pliktåret i stedet for å jobbe i en anslått gjennomsnittlig stillingsbrøk på 40 prosent. Beregningene er gjort med utgangspunkt i befolkningsstatistikk ved inngangen til 2024, samt anslag for arbeidsmarkedstilknytning med utgangspunkt i registerbasert sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal 2023. Innføringen av et pliktår vil også kunne bidra til senere avslutning av høyere utdanning. Effekten av å forsinke arbeidsmarkedstilknytningen for befolkningen i alderen 20 – 25 år kan, på usikkert grunnlag, anslås til 5 000 årsverk. Over tid kan pliktåret dermed bidra til å redusere sysselsettingen med 19 000 årsverk, som tilsvarer 0,7 prosent av alle årsverk, ifølge finansministeren.
–Det samlede bortfallet av skatteinntekter ved innføring av et obligatorisk pliktår kan anslås til i overkant av 11 mrd. 2024-kroner. Samlet sett tilsier det at offentlige budsjetter svekkes med 22,5 mrd. kroner årlig. I forrige perspektivmelding ble inndekningsbehovet i offentlige finanser i 2060 anslått til 5,6 pst., målt som andel av BNP for Fastlands-Norge. Basert på anslaget for direkte kostnader og tapte skatteinntekter kan innføringen av pliktåret anslås å trekke opp inndekningsbehovet i 2060 med 0,6 prosentenheter. Et slikt tiltak vil dermed forsterke utfordringene med bærekraft i statsfinansene betydelig, har Vedum skrevet i skrevet i svaret.
Hele spørsmålet og svaret, på Stortinget.no.
Pliktår for ungdommer er ikke bare slaveri, men også svært kostbart i en økonomi som allerede mangler bærekraft.
Nytt spørsmål
Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre, har etter svaret fra finansministeren fulgt om med et nytt skriftlig spørsmål. Rotevatn vil vite de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å innføre en obligatorisk samfunns- eller militærtjeneste for alle 19-åringer?
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har foreløpig ikke besvart spørsmålet.
