Du har sikkert hørt utsagn som «… så bryter det ut influensa og vipps har vi diktatur», og kanskje flirt litt av spissformuleringen. Det er viktige viktige prinsipielle sider ved hvilke krisefullmakter regjeringen har og hvilken konstitusjonell kontroll Stortinget kan utøve. Et høringsforslag som er ute aktualiserer problemstillingen.
I en kommentar i Aftenposten kommer professor Hans Petter Graver, ved det Juridiske fakultet, UiO, med advarsler knyttet til forslag om nye krisefullmakter for sivil arbeidsberedskap. Blant annet foreslås det at regjeringen kan pålegge enhver person mellom 18 og 72 år arbeidsplikt. Beskrivelsen av forslagene er best gjengitt i Gravers artikkel eller høringsnotatet.
Gravers poeng er at fullmaktsforslaget vil innebærer en redusert demokratisk og rettslig kontroll av regjeringens myndighetsutøvelse. Han er også bekymret over at endringene innføres uten en bred offentlig debatt. Graver hevder at visse makt-kontrollerende prinsipper glapp under pandemien. Derav overskriften på denne kommentaren.
Liberalister vil kanskje heller peke på mekanismer andre enn dem gitt ved lover som tillater effektiv krisehåndtering. Det ligger i sakens natur at en krise kommer brått på og at enhver krise er ulik den forrige. Det unike ved krisen gjør det vanskelig å skrive lover som gjør samfunnet forberedt på å håndtere krisen.
Alternativet til regulering ligger i hva vi kan kalle spontan orden, eller at utfordringene som samfunnet møter møtes med spontan selvorganisering. Kanskje hjulpet av politiske myndigheters karismatiske autoritet. En slik krisehåndtering tillater frivillighet heller en tvang.
Vi lever i en tid med krig i Europa. Under slike tider er det lett for autoritære å få gjennomslag for siner løsninger. Hvis viktig kontroll glipper og maktfordelings prinsippet settes til side. Hvor står vi da? Sic semper tyrannis?
