Hvor er ytringsfrihetens front i vår tid? Som kjent er jo ikke ytringsfrihet for dem du er enig med noe å skrive hjem om, så jeg foreslår at «hatpredikanter» er ytringsfrihetens avantgarde.
En innrømmelse først: jeg vet svært lite om hatpredikanter. Når jeg fattet interesse for temaet nå er det fordi jeg lot meg overraske over at visse predikanter har innreiseforbud til Norge. Bakgrunnen skal være en dansk liste over fundamentalistiske religiøse ledere som har blitt oppført på en liste over personer som ikke har anledning til å slippe inn i Schengen-området.
Denne situasjonen reiser noen interessante problemstillinger. For å komme på en slik liste, må man ha gjort noe straffbart? Skal man da heller straffeforfølge dem hvis de dukker opp her? Er forbundet begrunnet i at de kan komme til å gjøre noe straffbart? Er det da greit å nekte noen å komme inn i landet for noe de kan komme til å gjøre? Er det rett at ett lands ytterst diskresjonære politikk skal binde andre land?
Uavhengig av svarene på disse spørsmålene er vil jeg i det minste hevde at det skal bedre grunner til å nekte noen innreise enn at de er drittsekker.
