Fritt skolevalg er en illusjon. De eneste skolene som i praksis har et fritt skolevalg, er de skolene med ledige plasser – hvor alle som søker kommer inn. DET er fritt skolevalg, i ordets rette forstand. Et fritt skolevalg bør ikke bety noe annet enn at alle som søker kommer inn, ellers er det ufritt.
“Fritt skolevalg”, slik begrepet brukes, er oftest bare en omskriving av “karakterbasert opptak”. Det er mange fordeler med karakterbaserte opptak, og av enkle fellesordninger er det nok det minst dårlige alternativet. Derfor er det så synd at et klønete navn gir motstanderne et gratisargument når de, helt korrekt, innvender at valget ikke er så fritt som begrepet antyder.
Det som gjør “fritt” skolevalg til noe ufritt, er at skolene alltid har kapasitetsbegrensninger. Den som søker, er prisgitt at det ikke er for mange elever som er foran i køen. Men, denne kapasitetsutfordringen forsvinner ikke med hverken nærskoleprinsipp, karakterbaserte opptak eller andre løsninger. Den vil alltid være til stede, siden vi ikke kan tilpasse skolenes kapasitetsgrense etter søkermassen. Antall plasser er hugget i sten før opptaket.
Spørsmålet politikere og skoleledere må stille seg, er hvordan det begrensede antallet plasser skal fordeles på en god måte blant søkerne. Fra en skoles synsvinkel, virker det naturlig å velge en opptaksmetode som sikrer at elevene med best forkunnskaper kommer inn. Fra et overordnet perspektiv, virker det naturlig å velge en metode hvor økt innsats kan gi mer valgfrihet, da det gir ekstra insentiver til å jobbe målrettet over tid. Karakterer vinner over nærskoleprinsippet i begge tilfeller, men ingen av dem handler om at det er et faktisk fritt skolevalg for noen elever. Selv mener jeg skolene selv burde få bestemme opptakskriteriene sine, og gi dem bestemmelsesrett over vektingen av karakterene dersom de går den veien. Såpass tillit bør vi gi til skolenes ledelse.
Det er viktig med et presist språk og begreper hvor meningen bak begrepet sammenfaller med ordlyden i seg selv. At noen kan bli forvirret, er en ting, men å legge beslag på et begrep betyr også at begrepet ikke kan brukes på noe annet. Kanskje vil det være relevant å diskutere et (tilnærmet) fritt skolevalg en gang i fremtiden. Da er det uheldig hvis det allerede er brukt på et opptakssystem som er basert på karakterer.
Noe av det samme kan vi se når vi snakker om “elever med spesielle behov”. Det er veldig mange spesielle behov som ikke dekkes i disse diskusjonene, fordi det vi egentlig mener er elever med lærevansker, funksjonshemninger og liknende. Elevene som lærer særskilt raskt har spesielle behov, men er ikke “elever med spesielle behov” – forstå det den som kan. Så, kan vi ikke bare kalle en spade for en spade i skoledebattene? Det er ikke spesielt vanskelig eller skummelt å bruke begreper som hverken villeder publikum eller forringer språket.
