Daniel Kahneman er død. Han døde onsdag 27. mars. En av hans mest kjente – ja, sågar den mest kjente – boka han har skrevet heter «Tenke, fort og langsomt».
Boka handler om hva som styrer menneskelig tenkning. Kahnemans forslag er at hjernen operer i to systemer: System 1, som er raskt, intuitivt og emosjonelt, og system 2, som er langsommere, mer overveiende og logisk. Et eksempel: Du tar i bruk system 1 dersom jeg sier banan+oppkast og ser for deg noen som spyr opp banan. Mens du tar i bruk system 2 dersom jeg ber deg regne ut hva 2703 ganger 11 er.
Dette er strengt tatt ikke fysiologiske fenomener. Man kan ikke peke på eller posisjonere dem i hjernen, som man for eksempel kan med amygdela. Men disse systemene har innvirkning på beslutningsprosessen vår, som gir bias/kognitive vridninger eller skjevheter, og gjør at vi bedømmer feilaktig.
Kahneman er god på å gi mange eksempler fra virkeligheten og anekdoter for å illustrere hvordan system 1 ofte fører til bias, mens system 2 hjelper til med å redusere disse skjevhetene hvis systemet brukes riktig. Dette bidraget av forståelsen av menneskelig kognisjon og beslutningstaking, sams populariseringen av dem gjennom boka hans, anses som hans viktigste akademiske prestasjon.
Kritikere har rost bokens dybde. Den er grundig. Kahneman påpeker selv om noen kapitler kan være mer utfordrende. Innholdet er likevel intellektuelt stimulerende og engasjerende. Med klarhet og presisjon gjør Kahneman intrikate emner forståelige og relevante for hverdagen.
Gode bøker bringer innsikt for lesere. I dette tilfellet innsikt innenfor menneskelig atferd og kognisjon. Den kan også ha potensiale for endre hvordan en nærmer seg beslutninger og oppfatter sine egne tankeprosesser.
RIP, Kahneman.
