Liberalerens mange lesere har, skal man tro oppslagene i avisen, vært ivrige seere av NRK serien «Makta». Mange, også de som er for unge til å huske dette, fikk med seg hvordan politiet i Oslo arresterte og bøtla ungdommer i Oslo 30. april. Bare for å være ungdommer og befinnes seg i Oslo sentrum, og fordi datoen var 30. april.
Årsaken til denne bisarre adferden fra voldsmaktas side var i og for seg rasjonell nok. Det pleide å oppstå opptøyer natt til 1. mai, og politiet hadde en klar formening (kanskje) om hvem som kunne finne på å delta i slike opptøyer. Det er mer effektivt å sperre disse folkene inne før de rekker å gjøre noe galt.
Denne logikken gir jo en slags mening. Mange vil at politiet, og andre, skal drive forebyggende arbeid. Det er mulig at denne typen forebyggende arbeid er litt for drøy for de fleste, men det er en slags logisk sammenheng. I sin bok Anarchy State and Utopia diskuterer Robert Nozick beskyttelse mot farlige individer som et motargument mot en minimalstat.
Nå er denne problemstillingen aktualisert gjennom Canadas og Justing Trudeaus nye lovforslag om «online harms bill».
Den foreslåtte lovgivningen innebærer å kunne sette personer i husarrest, eller straffe dem på en annen måte for at de kan komme til å komme med hatytringer på nettet.
Selv er jeg ikke tilhenger av å straffe folk for noe noen kan tenke seg at de kommer til å gjøre. Jeg synes at dette er så opplagt at jeg ikke vil føre noen argumentasjon for dette utover å peke på kildene i Subjekt, og Globe & Mail.
Forøvrig vil jeg bare legge til at straffelovens §185 om hatefulle ytringer må bort.
Jommen, sa jeg liberal.
