Kongens sykdom var hovedsak på Dagsrevyen 5. mars, og hans sønn Håkon Magnus holdt pressekonferanse om farens sykdom på biblioteket i Bergen. Etterpå ble Harald Stanghelle bedt om å analysere hvorvidt Slottet forteller alt eller ikke, i nyhetsstudioet til NRK. Snakk om agurknytt! Det er 8 dager etter det først ble kjent at kong Harald var syk, likevel blir nye statusoppdateringer til store nyhetssaker. Det er ikke bare NRK som er skrullete. 100 000 nordmenn fulgte med på FlightRadar da kongen var på fly hjem fra Malaysia til Norge. Dagsrevyens dekning av kongens sykdom er dørgende kjedelig, og vi som søker opp flyet på FlightRadar mater produksjonen av uinteressante nyhetssaker med vår sporbare data.
Det overrasker meg hvordan en del mennesker idoliserer folk de aldri har møtt helt opp i skyene, enten det er Paven, kjendiser eller Norges kjære konge. Idolisering av paven og kongen er forsåvidt bygd på litt det samme; en religiøst motivert underkastelse av seg selv ovenfor høyere makter. Denne underkastelsen gir en falsk følelse av økt mening i livet, fordi våre steinalderhjerner liker å ha æresfryktige hierarkier å strekke seg etter. Jeg godtar ikke å bevisst manipulere min egen hjerne på den måten, men jeg ser jo at mange gjør det. Noen har også en filosofi om at hvis de ikke holder seg selv stramt i tøylene så vil alt skli ut i relativiteter og det vil gå dårlig med dem. Ofte er det disse menneskene som tilbyr Gud, paven eller kongen. Personlig tror jeg man får mer ut av livet og ikke minst tilstedeværelsen (nuet) hvis man begrenser denne idoliseringen til sitt eget nærmiljø og i tillegg anerkjenner at vi alle til syvende og sist bare er mennesker, med en historie og ett sett verdier. Kanskje har man en far, mor eller tante som kan ta den ærverdige plassen til Paven, Gud eller Kongen i ens egen lille idéverden.
Man kan selvfølgelig mene mye om monarki vs. republikk av praktiske eller prinsipielle årsaker, men selv pragmatiske monarkister kan vel være enige i at en den oppmerksomheten som har vært rettet mot kongen de siste dagene har vært overdreven til det nærmest fanatiske, spesielt etter det ble kjent at han mest sannsynlig overlever? Kongen ble syk, operert og nå overlever han. Kapittel slutt. Man kan jo ikke bli opprørt over at folk på hans alder begynner å gi hint til at de snart skal dø, bare fordi de heter kongen eller paven. Slik er livet. Gamle folk dør og nye kommer til. En evig rundans. Vi bruker opp verdifull tid og ressurser på tull hvis vi alltid skal lage et stort nummer (som drar ut over 8(!) dager) av at noen i kongefamilien er syk, har bursdag eller er på ferie. Det finnes viktige politiske ting for Norge å fokusere på hvor informasjon til befolkningen kan utgjøre en forskjell, f.eks. ny informasjon om krigssitussjoner som påvirker hvordan vi forholder oss til militære støtteordninger eller innretter vår egen politikk for fremtiden.
Republikanere og praktisk orienterte monarkister bør sammen sørge for å senke etterspørselen til evigvarende nyhetssaker om kongefamilien, når hovedpoenget med å ha en kongefamilie er å holde landet samlet. I etterpåklokskapens navn burde mange færre ha søkt opp flyet fra Malaysia på FlightRadar. Det er sporbar data som blir brukt av journalister for å sjekke nordmenns interesse for Kongen. Denne gangen var interessen uforholdsmessig høy.
