Pål Foss gikk bort sent lørdag kveld. Han var en ekte liberaler, en stor akademiker og en god venn! Jeg har kjent ham i nesten 30 år.
Jeg møtte Pål første gang på stiftelsesmøtet til FRIdemokratene i 1994. Utbryterne fra Fremskrittspartiet samlet seg for å skape et alternativ som liberalister kunne stemme på. Pål Foss var den tilstedeværende som ikke hadde vært medlem i Fremskrittspartiet. Han gjorde seg sterkt bemerket. Det var foreslått at organisasjonen skulle hete LiV – Liberal Virkelighet. Pål holdt et engasjert innlegg om at dette var en forvirrende blanding av det normative og det deskriptive. Han var aldri redd for fremmedord, innblandet i et fargerikt språk. På FRIdemokratenes første landsmøte samme høst, ble han innvalgt i sentralstyret. Pål hadde imidlertid vært i politisk aktiv også tidligere.
Fra ungdommen av var Pål Foss en lesehest. Han kom for alvor i kontakt med de liberale idéene da han i svært ung alder leste John Stuart Mills bok On Liberty. En bok han senere oversatte til norsk. Her kan du se en samtale mellom Pål og meg om Mill. Han var medlem i Unge Høyre.
Pål begynte å studere på Universitetet i Oslo der han var politisk aktiv. Han var blant annet formann i Den konservative Studenterforening i 1980. Det var ganske mange liberalere i den foreningen på den tiden. Pål stiftet familie mens han var student og fikk to barn sammen med sin daværende kone Inger; Maria og Anna.
Pål var en superstudent. Han var på mange måter et vidunderbarn. En lesehest med tilnærmet fotografisk hukommelse. Kombinasjonen åpnet opp muligheter. Han bodde i Oxford der han studert og jobbet i 6 år og tok en doktorgrad, og i USA hos sin gode venn James Buchanan.
Pål var opptatt av politisk filosofi. Interessert i økonomisk tenkning og public choice teori. Han brant for det liberale demokratiet og rammevilkårene for at dette skulle fungere. Jeg har mange bøker. Pål hadde mange ganger så mange bøker som det jeg har. De var overalt. Han hadde lest dem. Kjente innholdet og var veldig glad i bøkene sine.
Han stod i klar kontrast til liberalister som bare hadde slagord og enkle løsninger. Han sa det tydelig til meg flere ganger.
– De beste tenkerne opp gjennom historien er våre folk.
Han forstod ikke hvorfor mange bare leste Ayn Rand når vi hadde Locke, Smith, Hume, Mill, Hayek, Berlin, Popper, Buchanan, Rawls, Nozick og en rekke andre solide akademiske tenkere på vår side. Pål var en akademisk liberaleren. Han var passelig akademisk arrogant når han belærte folk om ting han kunne og som de ikke hadde peiling på. Slik man kan være når man har lest enormt mye om et tema. Pål hadde forresten et språk som på sitt beste var en perfekt blanding av akademisk nerd og bryggesjauer. Da Liberaleren lagde den liberale kanon, var han den utenfor redaksjonen som jeg rådførte meg mest med
Pål Foss var førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Jeg kjenner flere som har studert under ham. Han var en kunnskapsrik og raus personlighet. Glad i forelesningsformen med svært lange manuskripter. Han ønsket å skrive flere bøker. Han hadde imidlertid alt for mye kunnskap og slet med begrensningens kunst. Utover oversettelsen av Mill, så vet jeg om en bok han redigerte på midten av 90-tallet. Jeg har den, men finner deg ikke nå. Slik Pål heller ikke alltid fant bøkene sine. Han hadde ofte tre eksemplarer. Ett hjemme, ett i Halden og ett i Athen.
Pål hadde nemlig skaffet seg en feriebolig i den greske hovedstaden. Han solgte familiehytta på Finnskogen for noen år siden og fant sitt andre hjem nær Akropolis. Et mer passende sted for ham. Det var mange på besøk der. Et sted for god mat og drikke og interessante samtaler og diskusjoner.
Pål var virkelig glad i livet. Han hadde så mange gode år igjen. Jeg må innrømme at det var et sjokk da jeg blant de første fikk høre om sykdommen. Bukspyttkjertelkreft er noe jævelskap. Begge mine foreldre har gått bort på grunn av den samme kreftformen. Sykdommen er nådeløs, men det er et lite håp og Pål bar det med seg. Han hadde et intenst ønske om å få ut noen av alle tankene og kunnskapen han hadde inni seg. Mitt bidrag var noen samtaler med ham der vi pratet om tenkere han var ekstra interessert i. Vi hadde jo lagt en langsiktig plan for dette for 3-4 år siden, men kreft endrer alt. Jeg har fortsatt noen innspillinger som skal publiseres i løpet av våren.
I julen hadde vi begge god tid. Jeg besøkte ham i hans hjem ved Majorstuen. Vi pratet mesteparten av dagen. Diskuterte slik vi alltid hadde gjort. Planla fremtidige prosjekter. Rett og slett levde. Hans datter Maria lagde pizza til oss. Hun har vært utrolig flink til å ta vare på sin far det siste året. Rett før jeg dro, kom barnebarnet Fredrik innom. Det var fint å se hvordan Pål lyste opp. Han skrev ofte om barnebarn på Facebook, blant annet dette.
– Jeg ble en ung far og har også fått barnebarn. Det er er det flotteste jeg vet og gir mye glede. Ikke alle bør ha barn imidlertid, å bli bestefar derimot anbefaler jeg varmt.
Pål var virkelig glad i familien sin. Mine tanker går til dem alle sammen mens jeg skriver dette. Pål var også svært opptatt av de liberale idéene. Liberaleren kommer til å bære idéene han brydde seg om videre. Hvil i fred, min gode venn.
Hvis noen ønsker å delta i Pål begravelse, kan man finne informasjon om den på minnesiden.
Jeg har lånt noen bilder fra Påls Facebookside.
