Og dessverre om hvor relativt maktesløse USA er til å rydde opp i rotet Russlands president Vladimir Putin har stelt istand.
I den grad det er det minste lyspunkt å spore i den utidige bortgangen til Aleksej Navalnyj, den russiske opposisjonlederen som oppgis å ha dødd i fengsel denne uken, er det kanskje dette: Det er en betimelig påminnelse om hvor mye Russland suger.
De fleste amerikanere har antakelig ikke behov for påminnelsen. Russland har tross alt har vært en autoritær stat så lenge noen amerikaner som lever i dag kan huske, og den russiske presidenten Vladimir Putins historikk med å myrde politiske motstandere, fengsle kritikere og kneble meningsmotstandere er veletablert. Og så har vi den tåpelige, ødeleggende krigen i Ukraina.
Denne uken har imidlertid Internett fått oppleve det absurde skuet av tidligere Fox News-kommentator Tucker Carlsons bisarre propagandaturné i Moskva (i etterkant av hans mer forsvarlige beslutning om å intervjue Putin). Via videoer postet på X, tidligere Twitter, snakket Carlson oppglødd om Moskvas vakre T-bane og ble voldsomt imponert av den forbløffende teknologien i…handlevogner? Hele veien har Carlson gjentatte ganger antydet at Russland kanskje ikke er sånt et dårlig sted, som om fraværet av graffiti på T-banen var det viktigste målet på et lands kvalitet.
Navalnyjs død, i en alder av 47, sier langt mer om Russland enn noen av Carlsons skrytereportasjer noensinne kan håpe å gjøre.
Og hans død er bare det siste kapittelet i en inkriminerende saga som vil felle en hard dom over både Putin og den kleptokratiske staten han har bygget opp gjennom 20 år siden han tok over som Russlands leder på livstid. Etter å ha havnet i søkelyset ved å lede demonstrasjoner i kjølvannet av et korrupt valg i 2011 hadde Navalnyj gjentatte ganger blitt arrestert, dømt og sluppet ut av fengsel. I 2020 var han døden nær etter å ha blitt forgiftet og havnet i koma. I 2021 ble han arrestert for siste gang og til sist dømt til over 30 år i fengsel etter det Amnesty International kalte en skinnrettssak.
«Vær du sikker: Putin er ansvarlig for Navalnyjs død,» uttalte President Joe Biden på fredag. «Vi vet ikke nøyaktig hva som skjedde, men det hersker ingen tvil om at Navalnyjs død var en følge av noe Putin og hans bøller gjorde.»
Ofte må dagens nyheter ha kontekst og analyse. Man kan trekke en dypere mening ut av hendelsene, og det er få helt åpenbare konklusjoner. Noen ganger er det imidlertid ganske rett frem: Russland suger, og Putins totalitære impulser er en stor del av grunnen. Du må ikke, under noen omstendigheter, gi ham anerkjennelse.
Allikevel er ethvert lyspunkt her ekstremt svakt, da det ikke tar lang tid før en dypere realitet kommer til syne: At USA, tross all sin militære og økonomiske makt, ikke kan gjøre stort for å rydde opp i rotet som Russlands president Vladimir Putin har stelt istand i Russland.
Bare øyeblikk etter å ha fordømt Putin for Navalnyjs død ble Biden for eksempel spurt av en reporter i det Hvite Hus hvordan USA ville reagere. For å sette det i kontekst, husk at Biden tidligere lovte «ødeleggende» konsekvenser for Russland hvis Navalnyj døde i fengsel.
På fredag lot Biden til å distansere seg fra den idéen, og illustrerte i forbifarten hvor maktesløse Amerika er til å påvirke hva som skjer videre i Russland. «Vi vurderer hva mer vi kan gjøre,» sa han. «Vi ser på en hel del muligheter.»
Som Noah Rothman påpeker i National Review, er det ikke mye Biden kan gjøre: «Så sent som i desember strammet regjeringen til sanksjonsregimet mot Moskva ved å legge ytterligere press på tredjeparter som ‘forsyner Russland med varer eller behandler transaksjoner som yter materiell støtte til Russlands forsvarsindustri.’ Kanskje regjeringen kunne øke innsatsen for å håndheve restriksjoner på internasjonale finansielle transaksjoner med russiske midler og påføre institusjoner som forsøker å omgå amerikanske sanksjoner ytterligere kostnader,» skriver han. Alternativt «kunne presidenten gjøre bruk av flere virkemidler sammen med dens allierte for å true Russlands Svartehavsflåte, og sammen med Tyrkia true russiske styrker i Syria. Men det er mer risikable forslag.»
Det er antakelig fornuftigere å fokusere på å hjelpe de russiske sivile som ønsker eller allerede har lyktes i å unnslippe Putins klør. Det er ikke så mye Amerika kan gjøre for å påvirke Russlands nasjonale anliggender, men å ta imot de som ønsker frihet–snarere enn å utsette dem for anholdelse eller lange ventetider i det amerikanske immigrasjonssystemets limbo–burde være en no-brainer.
Enda en fordel er at ingenting motbeviser den slags tøvete narrativer som Carlson farer med som det at folk flykter fra Russland i hopetall, mens det er lange køer av folk som venter på å komme inn i USA.
Allikevel smerter Navalnyjs død, fordi det virker som et alvorlig slag mot det skjøre håpet om at Russland noen gang vil ta det minste steg i retning frihet og demokrati. Endring må komme innenfra, men han utgjorde den beste (om enn åpenbart begrensede) sjansen for at det skulle skje–og nå er han død, drept av det politiske systemet han sto imot.
Det suger. Og det suger at det ikke er så mye vi kan gjøre med det.
Artikkel er gjengitt med tillatelse fra Reason.com. Reason er ikke ansvarlig for oversettelsen.
