«Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.»
Disse udødelige ordene av Arnulf Øverland lød utover Løvebakken da jeg og resten av Landsstyret i Unge Venstre deltok på markeringen av 2 år med heroisk Ukrainsk frihetskamp.
Over 100 000 Ukrainske soldater, og 30 000 sivile har blitt drept de siste to årene. I tillegg så har over 6 millioner ukrainere blitt tvunget til å legge på flukt.
Men krigen i Ukraina er ikke bare en historie om død, voldtekt, og ødeleggelser. Krigen er også en historie om en tapper frihetskamp som har samlet Ukraina mer enn noen gang tidligere. Det er også en historie om demokratier som står sterkt sammen, selv i møte med en tilsynelatende umulig fiende. Det er en historie om et stadig ønske om demokrati og frihet i Ukraina. Det er en historie om et land som i møte med splittelses-forsøket fra Russland, aldri har stått mer samlet. Det er en historie om byer ingen hadde hørt om, som nå har blitt verdenskjente symboler på kampen for frihet og demokrati.
Men krigen i Ukraina, er så mye mer en krig mellom Russland og Ukraina. Det er krigen som bestemmer hvilket Europa vi ønsker. Et demokratisk, og fritt Europa er ikke forenlig med et Europa som legitimerer å endre landegrenser med makt.
Etter den grufulle terrorhandlingen som traff Norge 22. juli 2011, så sa AUF-jenta som ble intervjuet av BBC «hvis en person kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet et helt folk kan vise.» Disse ordene har igjen blitt relevante, nå må hele den demokratiske verden stå samlet i kjærlighetens ånd.
Til tross for tapper Ukrainsk motstandskamp, så er akkurat nå Russland som beveger seg stadig lenger inn i Ukraina. Da er det viktig at Norge stiller opp, og både fortsetter og øker den humanitære og militære støtten til Ukraina. For både Ukrainere, og oss. Derfor er jeg stolt når utenriksminister Espen Barth Eide sier at Norges støtte fortsatt står sterkt, i lang tid fremover.
Slava Ukraini! 
Teksten er hentet fra forfatterens Facebookprofil med hans velvillige tillatelse.
