Det eksisterer en interessant logikk blant enkelte Israel-venner og Israel-fiender, inkludert Dagbladet.
Den er omtrent som følger. Det er den angripende part som er skyld i de påfølgende lidelsene. Ikke dem som de facto utfører dem. Så hvis land A angriper land B, og land B i sitt forsvar eller sin gjengjeldelse, dreper mange innbyggere i land A, så er det egentlig land A som er ansvarlig for at disse menneskene dør.
Logikken er ikke uten videre dårlig.
For eksempel er den vanlig å bruke for å legitimere ganske forferdelige handlinger under 2. verdenskrig i forsvaret mot nazismen. Disse legitimeres ved at det var Hitler som hadde ansvaret siden han startet krigen. Det er korrekt at man har rett til å forsvare seg mot angrep fra tyranniske regimer som Nazi-Tyskland. To elementer er imidlertid relevante. Det ene er at individer har de samme individuelle rettigheter uavhengig av hvilket regime de lever under. Det andre er at hensikten ikke helliger ethvert middel.
Det er ikke slik at skylden og ansvaret for dine handlinger uten videre kan skyves over på andre mennesker. Et eksempel er hvordan sovjetiske soldater fra øst oppførte seg da de gikk frem mot Berlin, sammenlignet med hvordan de amerikanske og britiske soldatene oppførte seg. Ansvaret for at en million tyske kvinner ble voldtatt av russiske soldater i øst, kan ikke skyves over på Hitler. Den som voldtar har et valg.
For å dra dette over på den aktuelle konflikten i Midtøsten. Selv om man argumenterer med at de andre har skylden og ansvaret for det som skjedde 7. oktober og i Gaza i ettertid, så betyr ikke dette at man har rett til å gjøre hva som helst. Slik sort-hvitt-tankegang er ikke akseptabel.
Det er selvsagt slik at man har rett til å forsvare seg, men det betyr ikke at man kan gjøre det på enhver måte. Selv om Israel er undertrykkere, legitimerer det ikke det som skjedde 7. oktober. Selv om Israel har rett til å forsvare seg, betyr det ikke at de kan gjøre hva som helst.
Poenget med denne artikkelen er å få frem et generelt poeng, ikke å ta stilling til den aktuelle konflikten. Hva jeg mener om hvem som egentlig har rett, inkludert muligheten for at det er ingen eller begge parter, skal du kanskje få vite når jeg har lest 15-20 bøker med ulike syn på saken. Jeg mener nemlig at man bør være forsiktig med å ha for sterke meninger om en sak før man virkelig har satt seg inn i den.
Dessuten, hvis du mener noe sterkt om en konflikt, så bør du virkelig tenke nøye over følgende spørsmål: Hva om jeg tar feil og andre har rett?
