Det er den tiden på året når sentralbanksjefen holder årstale, men mest foredrag. For eliten.
I tradisjonen tro har vi et alternativ.
La oss ta for oss beregningen av realavkastning av investeringer, gjerne brukt i forbindelse med helt vanlige fondsinvesteringer.
Hvis du har ti prosent nominell avkastning og inflasjonen er 2,5 %, er realavkastningen 7,317 % ((110 / 102,5) – 1) avrundet til tre desimaler. Men den beregnes ofte til 7,5 %, ofte uten å fortelle at det er en tilnærmingsmetode som benyttes.
Og de forteller deg svært sjelden at unøyaktigheten øker med økende inflasjon og med tiden som går.
Men unøyaktighetene i tilnærmingsmetoden er det minste problemet.
Prisinflasjonen kommer av pengeinflasjonen. Økonomer sier ofte at de ikke kan se at pengemengdeveksten påvirker priser på varer og tjenester. Det kan det være mange årsaker til. Med produktivitetsvekst vil den generelle tendensen i prisene være synkende. Det blir man snytt for ved at sentralbanken og banksystemet motarbeider dette.
Hvis pengemengdeveksten først og fremst går med til å blåse opp nominelle priser på aktiva, f.eks. fast eiendom og aksjer, vil det ikke være så lett å se at pengeinflasjonen gir konsumprisinflasjon. Man kan ikke se sammenhengen mellom prisinflasjon og pengemengdevekst? Vel? Det er ikke så lett å se den, men spør disse økonomene om man ville hatt prisinflasjonen man f.eks. har hatt siden 1980-tallet, om ikke pengeinflasjonen var der.
Og du skal ikke kjøpe konsumprisindeksen. Du skal kjøpe konkrete ting, og det er ikke nødvendigvis bare varer og tjenester. Kanskje skal du kjøpe en større bolig om noen år. Kanskje vil du hjelpe dine barn inn på boligmarkedet. Da er det boligprisinflasjonen som teller, ikke konsumprisindeksen. Du trenger ikke å overbevises om sammenhengen mellom pengemengdevekst og prisinflasjon. Boligprisinflasjonen er nok til å fortelle deg at konsumprisindeksen ikke er sannheten.
Men du spør kanskje om ikke prisdeflasjon vil være et stort problem? Det kommer an på. Med det gjeldsdominerte pengesystemet vi har idag, vil det nok være et gigantisk problem. Men at det skulle være det generelle problemet som mange økonomer vil ha det til, er det neppe grunnlag for.
Priser på elektronisk utstyr synker generelt over tid. Det betyr ikke at folk lar være å kjøpe fordi de kan få varene billigere i fremtiden. Tilsvarende kan ikke folk sette livet sitt på vent fordi det er prisdeflasjon, spesielt hvis dette er normaltilstanden. Omtrent like lite som at folk bruker opp alle pengene sine fordi det er stabilt lav, men positiv prisinflasjon. Man kan tenke seg at folk tenker mer langsiktig dersom prisdeflasjon er normalen, men det kan absolutt være positivt.
Når det er inflasjon, betaler du skatt av nominelt utbytte og gevinst. Ja, egen bolig er unntatt dersom du har bodd der en angitt periode. Det er foreslått å avskaffe det. Så det er ikke 100 % trygt, men det er neppe noen umiddelbar fare for avskaffelse av unntaket. Men skal du benytte deg av denne ordningen maksimalt, må du stadig vekk flytte. Det kan bli noe slitsomt, og det burde ikke være nødvendig å ha egen bolig først og fremst som et investeringsobjekt.
Og så er det skjermingsfradraget. Det beskytter mot at nominell gevinst beskattes, men kun delvis, og formålet er ikke å inflasjonsjustere skatten. Den beskytter ikke renter, og den beskytter ikke IPS-kontoen din. Den kommer kun til fradrag der skatten er ekstra høy, nemlig for aksjer og aksjefond.
Med ny finansavtalelov i 2023 er bankene kommet med et nytt konsept, nemlig plattformhonorar. Dette er et honorar som du må betale for å ha fondsplasseringer, og dette skal være for at det skal bli enklere å holde oversikt over kostnadene. Javel?
Du betaler f.eks. innskudd til en aksjesparekonto (et misvisende begrep, akkurat som det mer etablerte begrepet aksjesparing; sparing og investering er to forskjellige ting), og du ser inngangsverdien og nåværende markedsverdi. Hvor mye du har betalt i plattformhonorar, kommer i tillegg, ved at det ikke belastes det enkelte fond, men eierne, og du får ikke trekke det fra i eventuell gevinst, men må betale det løpende, og da justeres det ikke med den såkalte oppjusteringsfaktoren, og da blir skattefradraget kun 22 %, mens gevinsten beskattes med 22 * 1,72 = 37,84 %. Enklere? Du skal ihvertfall betale mere til staten. Har man alt i et investeringsselskap, får man fullt fradrag. Var det noen som nevnte noe om vanlige folks tur?
Det sies ofte om inflasjon at staten nyder godt av den fordi den får pengene først. Tja? Den norske staten har ikke så stort lånebehov på grunn av noe stoff ute i Nordsjøen. Kommuner og fylkeskommuner har dog et lånebehov, og de er del av den samme enhetsstaten. Sentralbanker over hele den vestlige verden har forbud mot å låne penger direkte til staten. Dette kan selvsagt når som helst gjøres om på, men det rådende regimet tillater det ikke. Man kan omgå det med såkalte kvantitative lettelser, men dette har ikke vært i bruk i Norge – ihvertfall ikke i den seneste perioden der det globalt har vært populært hos sentralbanker.
Staten får glede av inflasjonen først og fremst ved at kapitalbeskatning ikke er inflasjonsjustert, ved at nominelle gevinster beskattes.
