Politikere er ofte velmenende og gode mennesker til tross for at deres politikk ikke er bra. Det finnes imidlertid politikere som ikke oppfører seg slik de bør. De siste dagene er to slike blitt avslørt. Først ble Sandra Borch tatt i juks på sin masteroppgave. Nå er Ingvild Kjerkol tatt for det samme.
Det er pinlig. Og veldig bra. Det er nemlig bra at folk blir tatt for slikt.
Det finnes regler for hvordan en masteroppgave skal skrives. Det finnes regler for hvordan man skal henvise til andre verker. Grunnene til dette er å hindre at man plagierer andre arbeid. Det finnes selvsagt gråsoner for henvisninger. For eksempel i hvilken grad man skal henvise til egne tidligere oppgaver. For eksempel hvis noen jobber med en oppgave og underveis gjør deler av det foreløpig resultatet tilgjengelig for noen andre.
Det å klippe inn andres forskning, med skrivefeil og alt, er imidlertid ikke i en gråsone. Det er direkte juks. Borch har gått av. Kjerkol vil nok gå av ganske snart. Det å gå av er noe de gjør for å slippe ydmykelsen ved å få sparken. De kan da late som, i hvert fall overfor seg selv, at det var ens eget valg. En voksen måte å ta ansvar på. Vi mennesker er gode på selvbedrag.
Jeg kaller det ikke bare juks, men også svindel. La meg illustrere det med egen jobb. Jeg er lektor med tillegg. Uten master (eller hovedfag som det het i gamle dager), ville ordet lektor blitt byttet ut med adjunkt. Forskjellen er minst 50 000 i året i lønnsforskjell når man jobber som lærer. Det blir mye når man jobber i mange år.
Det å skaffe seg en master ved juks er svindel overfor dem som ansetter en i fremtiden og tildeler lønn basert på en utdannelse.
Bør man ta menneskelige hensyn overfor Borch og Kjerkol? Vel, selvsagt, på samme måte som man gjør det overfor andre kjeltringer. Det er imidlertid ikke min jobb. Min jobb er å slå fast hva juksemakere og svindlere er.
Og for øvrig er det interessant å se at dagens AUFere nok er like store kjeltringer som sine forgjengere.
