Normalt sett boikotter jeg drosjer i Oslo på grunn av deres oppførsel mot konkurranse i drosjemarkedet. Et unntak styrket min forakt for taxi-næringen.
Taxituren var slik de fleste slike turer var. Betalt av noen andre. Tilbudet er jo stort sett for dårlig til at man vil betale det selv.
Vi ønsket en maxitaxi med plass til 13 personer kl. 15.30. Allerede på telefonen ble vi gjort oppmerksom på at hvis vi ville være sikre på å ha en bil kl. 15.30, burde vi bestille den til 15.20. De visste altså at de ikke kom på tiden, men slik er det jo når man fjerner konkurransen i markedet. Drosje bestilt til 15.20. Vi måtte da møte på det tidspunktet.
Stedet vi skulle hentes, er enkelt å finne for de aller fleste. Jeg kan ikke huske at noen ikke har funnet det, enten det er privatpersoner, busser eller pizzalevering. Det burde da være en smal sak med noen som jo er profesjonelle når det gjelder å finne frem. Eller skal være profesjonelle, i hvert fall.
Litt etter kl. 15.30 fikk sjefen en telefon om at drosjen stod en annen plass. Kunne vi vennligst gå dit. Det var jo ikke mer enn 500 meter å gå. Kl. 15.36 steg den første av oss inn i drosjen. La oss runde ned til 15.35 siden 15 minutter er enkelt å regne med.
13 personer måtte vente i en fjerdedel av en time. Med gjennomsnittlig timelønn på (minst) 350 kr for de tilstedeværende, blir kostnaden fra bedriften som måtte avslutte seminaret 15 minutter tidligere enn nødvendig, drøyt 1100 kr.
Dette er et samfunnsmessig effektivitetstap fordi en drosje ikke kommer på tiden. Det skjer nok hele tiden. I tillegg skapte det betydelig ergrelse hos de fleste.
Det er nok på tide å fjerne alle konsesjoner for å kjøre taxi og la private aktører som for eksempel Uber ta over markedet etter etterlevningene fra planøkonomiens tidsalder. Det å kunne leie en effektiv biltur i stedet for at hver person skal ha sin egen bil, er for viktig til at det kan ødelegges av drosjenæringen.