Snoen har vært den viktigste personen for norsk liberalisme de siste 40 årene, og det er en fornøyelse å gratulere ham med dagen. Hva er det som gjør Snoen så viktig?
Første gang jeg var på et liberalistisk arrangement i Oslo i 1990, var det Snoen som ledet konferansen. Anledningen var Oslokonferansen 1990 og formell arrangør var Oslo FpU. I ettertid skjønte jeg at det var Snoen som var mannen bak hele opplegget. Han var kjent som hjernen i Fremskrittspartiet og ledet blant annet FUI, Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt. Han skrev rapporter, utgav nyhetsbrev og solgte liberalistiske bøker. Husk at dette var i tiden før internett og enkel handel på nett. Ville du ha tak i liberalisme, måtte du innom Snoen.
Snoen var i mange år hjernen bak det meste som skjedde på den liberale høyresiden.
Hva er det imidlertid som er det spesielle med Jan Arild Snoen? Hva gjør ham unik?
På egne ben
Jan Arild Snoen er en self-made mann. Han reiste til Oslo for å arbeide da han var ferdig med videregående skole. Han ønsket å klare seg selv og jobbe, ikke bli en vanlig student. Blant liberalistene i Oslo rundt 1990 var det Snoen som hadde penger og eide leilighet. Han leide ut leilighet til unge FpUere som flyttet til Oslo.
Hans evne til å klare seg selv, kan ha bakgrunn i hans oppvekst på en bondegård. I motsetning til andre fikk han ikke lommepenger. Han fikk pengene fra én sau i året som han måtte budsjettere utover hele året. Slikt lærer selvstendighet. Han er ingen gutt fra Frogner som er født med en sølvskje i munnen, selv om han nå har holdt til på den plassen i en rekke år.
Idealist
Snoen har imidlertid aldri vært opptatt av å være rikest mulig. Han er en idealist som ønsker selvstendighet til å gjøre sine egne ting. Det med at han er en idealist er noe som neppe kan understrekes sterkt nok. Han har alltid brukt sin tid og sine krefter på å spre gode idéer og å hjelpe andre med det samme. Da vi unge og fattige studenter skulle selge liberale bøker i FRIstud, var det Snoen som la ut penger for oss slik at vi kunne importere disse fra USA og Stortbritannia.
Han stiller alltid opp for unge liberalere, uansett hvor de holder til. Får han en invitasjon, er han positiv. Han har stilt opp mer enn de fleste aner. Jeg tror det er mange generasjoner med politisk interesserte mennesker som har fått et velvillig ja fra Snoen når de har kommet med en henvendelse.
Intellektuell entreprenør
Da vi skulle stifte FRIstud (Fridemokratsisk studentlag) i 1994, var det Snoen som ble invitert til å holde foredrag. Han var den intellektuelle som det var naturlig å henvende seg til. Han innledet med følgende setning på sin den gang fortsatt tydelige totning:
– Je trenger itte noe papir på at je er flink.
Bakgrunnen var hans manglende formelle utdanning. I motsetning til mange, har han lest bøkene på egenhånd og ikke fått de papirene som andre med mye mindre kunnskap har.
Han har vært en intellektuell entreprenør på egenhånd. Han stiftet FUI. Han arrangerte konferanser. Han lagde tidsskrifter. Han holdt foredrag og skrev. Han var sentral i arbeidet som ledet til Civita. Han gav intellektuell troverdighet til Minerva. Han kritiserte dem som ikke hadde orden på det de skrev om. Han samlet USA-venner i Monticello Society.
Snoen er en selvstendig og unik institusjon på den liberale høyresiden.
Flink og produktiv
For Snoen har rett i at han er flink. Han har et usedvanlig godt hode. Verden er imidlertid full av flinke mennesker som ikke oppnår særlig mye. Snoen er i tillegg produktiv. Det er viktigere enn mange tror. Han starter prosjekter, han gjennomfører og fullfører. Om og om igjen.
Snoen har lest masse og det er en del av det å være produktiv. Leser du mye mer enn alle andre, lærer du mer enn andre. Det er ofte så enkelt. Snoen har pløyet seg gjennom artikler og bøker i over 40 år nå.
Det å ha et klokt hode, lese mye og være produktiv er imidlertid ikke nok i seg selv.
Ærlig
Snoen har en usedvanlig vellykket kritisk sans. Han ser etter feil og svakheter, finner dem, kritiserer dem og retter dem opp. Både i egen virksomhet og hos andre. Denne egenskapen er dessverre mindre utbredt enn ønskelig.
Snoen er den som har lært meg mest om intellektuell ærlighet. Fakta skal være korrekt. Det er mer enn en gang jeg har hatt en god historie som jeg har hatt lyst til å fortelle mine elever, men så har jeg tenkt på Snoen og sjekket om historien faktisk er korrekt. Det hender at elevene har gått glipp av en godbit på grunn av dette. Det er imidlertid en uting at lærere forteller vandrehistorier som er feilaktige, og Snoen er der for å minne oss på slikt.
Det er ikke tilfeldig av Snoens mediekritikkspalter er berømte. Han arresterer folk om og om igjen, og jeg kan ikke huske at han selv er blitt tatt i alvorlige faktafeil (som han ikke selv har rettet opp).
Uavhengig
Snoen kritiserer i mange retninger. Han har vært medlem i flere politiske partier, men aldri fått den partilojaliteten som ødelegger evnen til kritisk tenkning. Han har alltid vært uavhengig. Han liker selv å bruke ordet kontrær, men det må tolkes positivt. Han er ikke redd for å stå alene hvis han tenker at han har rett. Det gjelder i mange sammenhenger.
Denne uavhengigheten preger også hans arbeid. Han er stort sett ikke fast ansatt, men foretrekker å drive med sitt. Og vi er mange som setter pris på det. Det har den fordelen at jeg langt fra alltid er enig med ham. Det som er enda viktigere er at jeg ikke nødvendigvis vet hva som Snoen vil skrive når han skriver om en sak. I motsetning til partipolitikere søker han fakta, ikke argumenter for det han allerede mener.
Liberal
Det siste jeg vil fremheve er at Snoen er en skikkelig liberaler. Han kaller seg ofte litt moderat og konservativ, men det skyldes nok mest at han kjenner liberalismen. Han vet hva slike som meg mener, og vet at han er litt unna det. Sammenlignet med andre er han derimot svært liberal. Det skinner stadig gjennom hvor liberal og ikke-paternalistisk hans grunnholdning er. Det er for eksempel flere eksempler på det i hans bok om legalisering av narkotika.
Liberal handler ikke bare om ens egne meninger. Snoen og undertegnede deler en grunnleggende oppfatning om at det er mange måter å arbeide for mer frihet på. Det fører til en toleranse for at folk har andre interesser og vurderinger enn det en selv har det. Er også en del av det liberale prosjekt.
De fleste av oss sliter med å få tid til å lese alt vi ønsker oss. Bokhyllene er fulle av bøker som burde vært lest og antall artikler som ble lagt til side er svært omfattende. Med unntak for ting som er parkert bak betalingsmurer i obskure distriktsaviser, leser jeg imidlertid alt Snoen skriver. Alltid. Jeg betaler til og med abonnement på Minerva for å lese Snoen. Det er kanskje den største rosen jeg kan gi til Snoen.
Gratulerer med dagen.
