Milgram-eksperimentet er et kjent psykologisk eksperiment. Det ble utført på 1960-tallet av den amerikanske psykologen Stanley Milgram. Hensikten med eksperimentet var å undersøke folks lydighet til autoritetsfigurer og hvor villig de var til å følge ordre som involverte handlinger som stridet mot deres eget etiske kompass.
Frivillige deltakere ble rekruttert til eksperimentet. De ble fortalt at det handlet om læring og hukommelse. Deltakeren fikk beskjed om å opptre som læreren til en «elev». I virkeligheten var eleven skuespilleren. «Læreren» skulle administrere elektriske sjokk til «eleven» hver gang hen gjorde en feil i en hukommelsestest. Deretter fikk deltakeren som var lærer, en elektrisk sjokkmaskin med bryter som økte intensiteten av elektriske sjokk. Skalaen begynte med lav spenning og gikk gradvis opp til sterkere sjokk. Læreren ble så bedt om å lese en liste med spørsmål. Hvis eleven svarte feil, ble de instruert til å gi «eleven» elektrisk sjokk. Elektriske sjokk ble simulert, og eleven spilte at hen reagerte på sjokket.
Resultatet av eksperimentet viste at mange deltakere var villige til å administrere stadig mer intense sjokk til «eleven» – også når de hørte tydelige tegn på smerte eller ubehag. Noen deltakere fortsatte til og med å gi sjokk til elever som tilsynelatende besvimte eller sluttet å svare.
Eksperimentet har blitt replikert. Flere ganger, med ulike små og store variasjoner. De fleste, dog ikke absolutt ikke alle, av disse eksperimentene, har gitt vekt til Milgrams opprinnelige funn.
En modifikasjon av eksperimentet innebar å endre avstanden mellom deltakeren og eleven, og noen ganger ble deltakeren bedt om å fysisk plassere elevens hånd på en sjokkplattform. Andre versjoner har undersøkt hvordan deltakerne reagerer når autoriteten som gir ordre, ikke gir den tydelig eller aggressivt nok.
Siden det opprinnelige eksperimentet bare inkluderte mannlige deltakere, har senere replikasjoner inkludert kvinner for å se om resultatene var like. Det er ingen forskjellig i lydighet mellom menn som gruppe og kvinner som gruppe, men kvinner opplever større grad av stress fra å gi elektrisk sjokk enn det menn gjør.
Forskere har også utført eksperimentet i barn og i forskjellige kulturer for å undersøke om funnene fra eksperimentet er universelle til andre aldersgrupper og land.
Milgrams eksperiment forspeiler samfunnet? I og med at eksperimentet belyser spørsmål om personlig ansvar og autoritetstro, har Milgrams eksperiment av og til blitt brukt av liberalister som samfunnskritikk og til å støtte et liberalt synspunkt.
Argumentet er at eksperimentet viser at vi egentlig ikke bryr oss om at folk er lydige til autoriter, hvis dette betyr at uskyldige tar skade av det. Individer har et moralsk ansvar for egne handlinger, selv om de ble kommandert til å gjøre dem. Folk kan ikke, og vi bør ikke, la folk avskrive ansvar ved å si at de «bare fulgte ordre» når de utfører handlinger. Dette er den etiske tolkningen av resultatene til eksperimentet.
Sågar andre liberale sjeler har fortolket resultatene av eksperimenter til å skimte en form for samfunnsmessig skjørhet. Hvis det virkelig stemmer at folk flest nærmest tanketomt bare adlyder autoritære figurer, blir det ekstra viktig å sikre at myndighetenes og samfunnsinstitusjoners makt er begrensa. At man bør være forsiktig med å bygge et samfunn som baserer seg på at folk presses eller tvinges til å følge kommandoer som strider mot egen samvittighet.
Det er bare ett problem. Eksperimentet og dets resultatet var tilsynelatende ekte, men Milgrams beretning overekstrapolerte og overdrev hva man kunne tolke det som et bevis for. I en beskrivelse lagt frem av Milgram selv – og den som oftest gjenfortelles – blir det hevdet at 65 prosent prosent av deltakerne adlød ordrene.
Imidlertid ble det gjort flere varianter av eksperimenter. Tallet på 65 prosent gjaldt bare én variant av eksperimentet, der 26 av 40 forsøkspersoner adlød. I andre varianter av eksperimentet var langt færre mennesker villige til å følge eksperimentørenes ordre. Blant noen av variantene var det ikke én eneste deltaker som adlød.
Psykologen Gina Perry sporte opp noen av de som deltok i eksperimentene. Ifølge henne, mente flere av dem at de klarte å utlede hva Milgrams hensikt med eksperiment var og derfor visste at «studenten» bare lot som. Akkurat det undergraver jo eksperimentets slagkraft en smule.
