Svaret er selvsagt ja. Mennesker dør av ufarlige ting nesten hver dag. Det r nemlig forskjell på at noe er ufarlig og at det er null risiko for at mennesker skal dø.
Det er ikke farlig å gå over et jorde eller bade i et badekar, selv om folk dør av lynnedslag når de krysser et jorde eller drukner i badekar.
Det finnes mennesker som har allergier som gjør at de dør av mat som er ufarlig for de fleste mennesker. Nøtter er ikke farlig selv om noen har alvorlig nøtteallergi. Det illustrerer imidlertid noe som kan være relevant. Noe kan være farlig for noen mennesker, men ikke for andre mennesker. Du må vurdere hva som eventuelt er spesielt farlig for deg. Det er en fin del av det å ta ansvar for ditt eget liv.
Det er selvsagt alltid trist når mennesker dør av ufarlige ting. Dødsfall, uansett grunn, er fælt for dem som rammes og deres nærmeste. Det må vi som medmennesker ta på alvor.
Nullrisiko er frihets fiende
Hvorfor er dette relevant for oss liberalere? Fordi tragiske hendelser ofte brukes som argument for å begrense menneskers frihet. Det er så lett å rope på at noe skal gjøres. Og det er så lett «å være handlekraftig» når VG har en sosialpornografisk innfallsvinkel på en tragedie.
Ropet om trygghet er høyt og sterkt når mennesker dør av noe som virker meningsløst. Det må da kunne hindres? Enten gjennom forbud mot å gjøre farlige ting, reguleringer av hvordan mennesker kan handle eller gjennom påbud som skal beskytte oss mot det som er farlig. Man bør imidlertid ikke la seg friste til slike «løsninger».
Dersom det er slik at man ikke lenger kan kalle noe ufarlig hvis mennesker dør, forskyves denne grensen i retning mindre og mindre frihet. Hvis alt er farlig, kan man jo regulere alt.
Det ødelegger vår frihet, men også vår velstand siden det legger begrensninger på menneskers skaperkraft, nye løsninger og teknologiske nyvinninger. Alt må jo være helt trygt.
Enkelttilfeller er ikke særlig vitenskapelig
Dette forsterkes gjennom at enkelttilfeller brukes som eksempler og generaliseres. Ofte på en feilaktig måte. Jeg vokste opp med en familie der mange ikke likte å bruke bilbelte. Jeg fikk derfor høre det hver gang noen druknet i en utforkjøring. Det skyldtes visstnok at de ikke fikk løsnet bilbeltet og dermed druknet.
Nå er det joe ikke sikkert at de druknet på grunn av bilbeltet. Og det er heller ikke slik at bilbelte blir farlig fordi noen ulykker på grunn av det. Hvis et bilbelte redder 100 mennesker i året og leder til en drukning, er det likevel ikke bare ufarlig, men også noe som redder menneskeliv.
På samme måte er vaksiner ufarlige selv om det kan forekomme sjeldne dødsfall på grunn av vaksiner. Det er også slik at man tolker sammenfallende hendelser inn i ens eget verdensbilde. Vaksinemotstandere vil selvsagt tolke et dødsfall som sammenfaller i tid med at en vaksine settes, som noe som skjer på grunn av vaksinen. Det er ikke særlig godt tenkt. Det er omtrent som å hevde at iskrem leder til drukning fordi folk ofte spiser is samtidig som de bader om sommeren. Korrelasjon er ikke kausalitet.
Fokuset på den ene ulykken forstyrrer imidlertid to viktige innsikter. Det ene dødsfallet kan komme på grunn av noe som redder flere liv. Det andre poenget er kanskje enda viktigere.
Det du ikke ser
Et redselsfullt føre-var-prinsipp hindrer utvikling som redder liv i fremtiden. Det hindrer medisiner og teknologi, eller gjør at de brukes senere, med konsekvensen at mennesker mister liv på grunn av forsinkelsen. Et typisk eksempel er hvis en ny medisin blir forsinket med flere år fordi man vil overforsikre seg mot at den noensinne kan lede til noe skadelig.
Det at man er redd for ufarlige ting, gjør verden til et farligere sted. Slutt å være redd!
