I gårsdagens artikkel skrev Arne Eidshagen om organkjøp og retten til selveierskap. Individers selvautonomi og rett til å bestemme over egen kropp er definitivt et viktig argument å både gjenta og understreke i debatten om organdonasjon.
Et perspektiv som ikke kom med, er imidlertid det økonomiske perspektiver. Økonomer ser gjerne på spørsmål om organdonasjon og organkjøp fra et kostnads-nytte-perspektiv. De vurderer hvordan man kan optimalisere ressursallokeringen for å redde flest mulig liv.
Den mest effektive måten å sørge for at goder blir produsert på, inkludert organer, er å tillate mennesker å tjene penger på å produsere dem. Mange tusen mennesker i Norge trenger et nytt organ. Ikke noe problem – dette er hvorfor vi har markeder. Å selge organene sine (les: etter sin død) dekker trolig etterspørselen. For nyrer er det enda enklere. Over 500 pasienter i Norge står på organliste for ei ny nyre. Nyrer har vi to av, og bare én av dem har vi behov av. Én av disse kan derfor selges før man dør.
La meg også skynde meg å påpeke et bredere poeng. En av de trolig største og mest påfallende forskjellene mellom økonomer og ikke-økonomer er tendensen ikke-økonomer har til å vurdere noe som bekymringsfullt eller til og med «skittent» hvis dette involverer penger og en profittaktør. For økonomene er det motsatt. Hos dem oppstår bekymringen når mennesker ikke kan tjene penger på det. Økonomene vet nemlig at mangel på profitt generelt fører til underproduksjon og derfor mangel på godet, slik som i tilfellet med for få organer.
Profitt som begrunnelse for forargelse
Denne tendensen hos ikke-økonomer er for øvrig ikke begrensa til bare organdonasjoner. Det er vanskelig å se hvor de prinsipielle linjene trekkes, om noen, for hva folk flest mener bør kjøpes og selges, men jeg kan nevne i fleng: Helsevesen/medisiner, mat, utdannelse, prostitusjon, sædceller, eggceller, surrogati og adopsjon.
Når disse frivillig gis eller mottas uten betaling, er det helt greit. Medisiner er helt greit. Mat er helt greit. Utdannelse er helt greit. Sex er helt greit. Graviditet er helt greit. Adopsjon er helt greit. Organdonasjon er helt greit. Enkelte av disse tinga er kanskje til og med ansett som moralsk høyverdig å gi vekk. Hvem hyller vel ikke noen som har donert bort den ene nyra, liksom?
Det unike med listen over er derfor ikke at den ramser opp ting og handlinger vi er for. Det unike med listen er at den ramser opp ting og handler vi i utgangspunktet er for, men som mange plutselig blir mot når spørsmålet om penger og profitt dukker opp, herunder også organer. På mystisk vis er muligheten for å bruke eller tjene penger en grunn til forbud. I hvert fall streng regulering. I tillegg blir kjøperen eller selgeren, eller begge, gjerne sett på med argusøyne. Det bare føles så fælt.
Forstå det den som kan.
