Feilslutningen om det knuste vinduet. Det er et av Frédéric Bastiats mest kjente tankeeksperimenter for å illustrere fordelene ved frihandel og problemene med proteksjonisme.
I tankeeksperimenter ber Bastiat deg om å forestille deg at et vindu blir knust av en gutt. Befolkningen begynner å diskutere konsekvensene av dette. Noen hevder faktisk at dette er bra for økonomien, fordi nå må noen betale en vindusreparatør for å fikse vinduet. Dette gir inntekt til reparatøren, som deretter bruker pengene til å kjøpe andre varer og tjenester. Denne kjedereaksjonen ser ut til å stimulere økonomien.
Tvert imot, mener Bastiat. Dette er en feilslutning!
De usynlige kostnadene. Bastiat påpeker at hvis vinduet ikke hadde blitt knust, hadde pengene som nå må brukes på reparasjonen, blitt brukt på noe annet nyttig, for eksempel å kjøpe en ny kjole eller andre varer. Med andre ord har samfunnet tapt verdien av det som kunne ha blitt produsert med de pengene hvis vinduet ikke hadde blitt knust.
De som argumenterer for at det knuste vinduet er bra for økonomien, tar bare hensyn til det som er synlig, altså den økte økonomiske aktiviteten. Det tar ikke hensyn til det som er usynlig, nemlig de mulighetene som går tapt når ressurser brukes på å fikse det ødelagte vinudet.
Vinduet knuses og glassmesterbransjen stimuleres med seks franc. Det er det du ser. Hvis vinduet ikke hadde knust, hadde skobransjen (eller en annen bransje) blitt stimulert med seks franc. Det er det du ikke ser.
Frédéric Bastiat
Bastiats poeng er å vise at ødeleggelse ikke egentlig skaper ekte økonomisk velstand. Det bare ser ut som det, fordi vi ved første øyekast fokuserer på feil ting: Vi fokuserer på det vi ser, ikke det vi ikke ser. De usynlige konsekvensene.
Å reparere noe som er skadet eller ødelagt, bringer samfunnet tilbake. Det fører ikke til noen reell økonomisk fremgang. Den virkelige økonomiske fremgangen kommer når ressurser brukes på å lage nye varer og tjenester som forbedrer levestandarden til mennesker i samfunnet.
