Det er noe tragisk over kollapsen til Bjørnar Moxnes, men også noe som kan gi rom for ettertanke. Da Moxnes måtte gå av som leder i Rødt på grunn av tyveri av noen solbriller, så trodde nok de fleste at vi var ferdig med Moxnes som kjeltring. Han er nå tatt for fem nye tyverier. Det er trist. Og interessant
Merkelig nok så virker det som om dette har virket til fordel for Bjørnar Moxnes. Dette har overbevist mange om at han ikke primært er en tyv og kjeltring, men at han er psykisk syk, eller har psykisk helseproblem som han selv sier. Og syke og avhengige folk trenger omsorg og behandling, ikke en smekk på fingrene og velfortjent straff.
Moxnes har beveget seg fra skurk til offer.
Det kan være at han faktisk er et offer, og formålet med denne artikkelen er ikke å rakke ned på ham. Saken gir imidlertid grunn til litt refleksjon over noen viktige problemstillinger
Du er ansvarlig for dine egne handlinger
Mennesker har et ansvar for sine egne handlinger. Dette er et skikkelig vakkert utgangspunkt, og har konsekvenser for hvordan det går deg i livet. Dersom du foretar gode valg og oppfører deg bra, fortjener du ros for dette og tilhørende gode konsekvenser. Snille folk bør få flere venner enn drittsekker.
Ansvar er den viktige tvillingen til frihet. Frihet er befriende, men det har konsekvenser. Dette ansvaret er både nødvendig og fint. Det å ta ansvaret for ditt liv og dine handlinger gir en god selvfølelse. En tilfredshet over å ha lykkes med noe. Den selvtilliten og godfølelse er en viktig del av mange gode liv.
Samtidig så betyr det også at man må ta tilsvarende ansvar for sine mindre gode handlinger. Rent instrumentelt kan det være bra fordi det gir incentiver til å unngå dårlige valg. På den andre siden gjør det oss mindre risikovillige. Det gjør deg også til herre i eget hus.
Jeg gjorde noe galt. Jeg tar straffen for det.
Det er en voksen og ansvarlig måte å tenke på. En måte å gjøre opp for seg og komme videre.
Dersom man kan pynte på virkelighetene ved å skylde på sykdom, så mister man dette ansvaret. Det er fort gjort at alt kan bortforklares som en sykdom. Det er en måte å ødelegge samfunnet på. «Stakkars deg, du kan ikke få til noe fordi du er syk.» Det er ikke noe som leder til gode resultater, og det er heller ikke en særlig respektfull måte å behandle et medmenneske på. Vi mennesker trenger å bli behandler med respekt og verdighet.
Alle har ikke like gode forutsetninger i livet og noen er syke
Det er ikke alle som er født inn i et velstående og kultivert hjem for eksempel på Nordstrand. Sykdom og avhengighet finnes. Også i de beste hjem. Ethvert menneske som har jobbet med ungdommer, vet at livets tildelte tilfeldigheter ikke er jevnt fordelt blant mennesker. Noen har dårligere forutsetninger enn andre. Dette er det alltid viktig å ha i bakhodet.
Noen er faktisk syke. Noen har helt ufortjent havnet i situasjoner som de ikke kan komme seg ut av. Det er viktig å ha ordninger som behandler disse på en respektfull måte og tar vare på dem. Merkelig nok mener noen at dette er et argument for statlige velferdsstat. Det gjør ikke jeg. Jeg vil ha alt dette privat.
Diskusjonen om dette må komme en annen gang. La meg bare nevne én grunn til at du bør vurdere mitt syn. La oss anta at du skal gi 1000 kr, 10 000 kr eller 100 000 kr til et godt formål. Ville et av dine alternativer være å gi pengene til statskassa eller ville du heller valgt et av mange private alternativer. Hvis svaret ikke er statskassa, så bør du vurdere hvorfor du vil at staten skal ha ansvaret for velferdssamfunnet.
Andre har ikke ansvaret for dine handlinger
Det at du har ansvaret for dine handlinger, henger sammen med at andre ikke har det. På individnivå. Bjørnar Moxnes er en tyv. Marie Sneve Martinussen er det ikke. Du kan ikke klandre henne eller andre Rødt-politikere for Moxnes sine private handlinger.
Dette er et svært viktig prinsipp. Hvis du gjør noe kriminelt, er dette ditt ansvar.
Det skyldes ikke dataspill eller YouTube. Det er ikke et argument for sensur. At noe øker sannsynligheten for en kriminell handling, er heller ikke noe argument for ansvarsfraskrivelse. Det at gutter er overrepresentert i vold eller at en kvinne kanskje er litt mer sannsynlig offer for voldtekt med lite bekledning, er intet argument mot at gutter skal få frihet eller at jenter skal få kle seg akkurat som de vil. De er uansett helt uskyldige! Den individuelle kriminelle er ansvarlig for sine handlinger. Det at noen innvandrere er kriminelle er likeledes intet argument mot innvandring fordi det straffer mennesker som ikke har gjort noe galt.
Problemet med å definere noe i for stor grad som en sykdom, er at det utvanner tanken om at mennesker er ansvarlige for sine handlinger. Det åpner derfor lett opp for tanker om at samfunnet bør gjøre noe for å beskytte mennesker mot noe diffust, sykelig. Det er skummelt.
Så jeg liker tanken om at Moxnes er en kjeltring. Han kan da gjøre opp for seg, skjerpe seg og gå videre i livet. Vi bør ikke gjøre det lettere for ham å definere seg som syk. Om han faktisk er syk, vil jeg ikke spekulere i.
