På onsdag forrige uke holdt trafikksikkerhetsutvalget i Vestfold og Telemark seminar i Larvik. Årets store tema var den omfattende, organiserte råkjøringen (såkalte streetmeets) som har preget Sandefjord og Larvik det siste året. Blant eksemplene som ble trukket fram var kjøring i 300 km/t og kjøring i motgående kjørefelt.
I Danmark er reglene slik at hvis du blir tatt for å kjøre med over 2 i promille, over 200 km/t eller over dobbel hastighet av gjeldende fartsgrense, så kan politiet konfiskere og selge bilen din. En knusende konsekvens som rammer lovbryteren svært hardt. Nå vil trafikksikkerhetsutvalget at Norge skal følge etter.
Danmark er et samfunn med ganske mye frihet, enten det er lovbestemt eller løst forankret i den holdningsmessige kulturen. Den holdningsmessige kulturen kjenner vi på folkemunne som å være rund i kantene, og er noe både danske myndigheter og den generelle befolkningen etterlever. Et kjent eksempel på rund dansk tilnærming er fristaden Christiania hvor det foregår helt åpent cannabis-salg, selvom det formelt sett er strengt forbudt i hele Danmark. Man skal derimot ikke misforstå den holdningsmessige rundheten som at de håndterer farlige folk med silkehansker. Er du hensynsløs og til fare for andre, så blir du kraftig irettesatt og kanskje mer aggressivt enn du vil oppleve i Norge. Er du myndig så er det faktisk en forventning om at du kan oppføre deg. Hvis du ikke oppfører deg, så får du hardt og brutalt smake konsekvensene. Der er noe tiltalende med en samfunnsfilosofi der «frihet under ansvar» er rådende, og der ansvar faktisk vektlegges.
I Norge har man tenkt litt annerledes. Folk er for dumme eller uvitende til å ta ansvar for eget liv, så myndighetene må definere en smal sti man kan ferdes på, trygt og godt. Når Norge nå ønsker dansk politikk velkommen, så er det litt påfallende at det typisk er på de punktene hvor dansk politikk er strengere enn den norske. Norske myndigheter later nærmest som at de er døve hvis noen nevner at det er vesentlige forskjeller mellom norsk og dansk (eller nesten hvilket som helst annet vesteuropeisk) lovverk når det er snakk om pengespill, nattliv, alkoholpolitikk, sex og lignende.
Forskjellen i grunnfilosofi virker å være at danske myndigheter ser på folk over 18 år som voksne som må ta ansvar for eget liv, mens i Norge kan man få være et uskyldig barn i sin egen lille boble så lenge man vil. Myndighetene prøver så godt de kan å forhindre at du drikker deg ihjel eller spiller bort alle pengene dine. Samtidig forventer de nå at du skal forstå hva som er ansvarsfull kjøring og ikke. Det henger ikke helt sammen, utenom en utopisk nullvisjon der alle lever like godt og like lenge uavhengig av forskjeller i planmessighet, impulsivitet og intelligens.
Myndighetene bør bestemme seg for om rådende filosofi skal være at borgerne er uvitende barn, eller ansvarlige voksne. En kombinasjon som alltid skal gå i myndighetenes favør er hyklersk og sårbar for endring til samfunnsformer som vi ikke ønsker å assosieres med.
Vi kan gjerne gjøre som Danmark og si ja til økt ansvar, men da skal belønningen borgerne får i retur være mer personlig frihet og dermed mindre formynderi.
