Arbeidsdeling er et av tegnene på sivilisasjon. Det innebærer at du ikke selv produserer alt du trenger, men spesialiserer deg på en eller noen få ting. Så får du på ulike måter det andre du trenger fra andre mennesker. Den siviliserte måten er gjennom handel, men det kan også skje gjennom andre former for omfordeling av ting mennesker verdsetter.
Fordelen med arbeidsdeling er blant annet at du blir flinkere på det du har anlegg for og lyst til å drive å drive med. Gjennom øvelse blir du en produktiv spesialist. Det er vist gjennom teorien om komparative fortrinn at begge parter tjener på handel knyttet til dette, selv om den ene er flinkest til alt.
Hva har så dette med barn og snekring å gjøre?
Barn og arbeidsdeling
Fravær av arbeidsdeling innebærer at foreldrene foretar alt av barnepass og opplæring av sine egne barn. I tidligere tider var dette ikke uvanlig, men nå skjer slikt på andre måter. Skoler er en form for arbeidsdeling der utdanning overlates til eksperter på området. Dette kombineres også med stordriftsfordeler gjennom at mange kan opplæres samtidig av en lærer. Dette er selvsagt i de fleste tilfeller klokt, for alle parter.
Nedover i alder, i barnehager, skjer det samme. Her er formålet imidlertid i enda større grad barnepass og ikke opplæring. Det å lære et barn matematikk og lesing krever nok mer ferdigheter enn å lære det å ta på en bukse eller å gå på do.
I forbindelse med denne artikkelen er det mest relevante den delen av arbeidsdelingen som gjelder barnepass og lek med ens egne barn. Dette er overført fra foreldre til ansatte i en barnehage.
Snekring og fravær av arbeidsdeling
La oss anta at du skal gjøre et arbeid i huset ditt slik som å legge et nytt gulv eller spikre en platting på plenen. Det har du aldri gjort før, og det vil derfor ta mye tid og krefter og det er ikke sikkert at det blir så fint. En snekker arbeider imidlertid med slikt mesteparten av tiden og gjør det mye fortere og penere enn de fleste amatører.
Det vil da være nyttig å betale en snekker for å gjøre jobben. Hvorfor skjer ikke dette? En del av svaret er skatt.
La oss anta – veldig forenklet – 50% skatt. Det gir enkle tall. For at du skal få råd til å betale 1000 kr til en snekker, så må du tjene 2000 kr. Av de 1000 kr, beholder snekkeren 500 kr. Staten tar 1500 kr av de 2000 du tjener. Hvis man regner samme timelønn, så må du jobbe i 4 timer for å få råd til å betale for en time med snekring. Slik innleid arbeidskraft trenger altså at snekkeren jobber 4 ganger bedre enn deg for at det er lønnsomt.
Du gidder ofte ikke å jobbe en hel dag for å få to timer med håndverker, så du snekrer selv.
Hvilken arbeidsdeling bør oppmuntres?
Barnehage og skole er subsidiert. Andre skattebetalere betaler en del av regningen for at dine barn skal gå i barnehagen. Hvis du vil ha andre til å gjøre diverse håndverksoppgaver for deg, må du derimot betale ekstra i skatt. (Jobbe lenger for å få råd til det, litt forenklet.)
Meningen med denne artikkelen er ikke å rakke ned på folk som snekrer selv. Noen liker jo å pusle med slikt. Det er heller ikke å misjonere for at foreldre skal være hjemme med barnene. Tanken om at kvinner skal tilbake til kjøkkenbenken, er noe konservativt svineri.
Poenget er å påpeke at staten har laget et incentivsystem med subsidier og skatter som gjør at foreldre tjener økonomisk på å holde på hjemme med hammeren mens andre leker med barnene deres. Er det virkelig riktig å lage et slikt system? Mitt svar er nei.
