Politiske partier er nå i gang med å utforme politikken for neste stortingsperiode. Etter et beskjedent valgresultat i årets kommune- og fylkestingsvalg, hvordan skal Liberalistene kunne reise kjerringa? Er det behov for en sak med folkelig appell?
Neste valgkamp vil være en stortingsvalgkamp. En slik valgkamp vil kreve en viss pragmatisme, som kan være uvant for prinsipielt orienterte liberalister. Hva slags saker kan være appellerende for velgerne? Et interessant case er hvordan partiet Sentrum fikk et løft i kommunevalget, trolig på grunn av sitt standpunkt om å ville forby koranbrenning. Dette er selvsagt ikke vår sak, men en sak med velgerappell må være mulig å fremheve. Her er noen spontane forslag:
- ØL-partiet: Hva med å gå inn for å sette innslagspunktet for alkoholavgiften til 5 %, slik at norsk øl-kultur kan blomstre i tandem med ølhunders lommebok. Norge har en øl tradisjon. En tradisjon som i løpet av de seneste årene er beriket av mange nye mindre bryggerier. Liberalister er selvsagt motstandere av alkoholavgifter, men et program skal adressere hva som kan oppnås i en stortingsperiode.
- Boligkjøper-partier: Eier-partiet blir for konservativt, fokus på unge. Dokumentavgiften må bort. Det samme gjelder en rekke reguleringer som bidrar til å holde boligprisene oppe. Øk BSU-grensene (stortingsperiode-argument). Før en politikk som gjør at folk får beholde pengene sine.
- Prinsipp-partiet: Liberalister er jo ideologisk fokuserte. En rekke prinsipper kan ris på bakgrunn av fundamentale liberalistiske grunnsetninger. En person, en stemme. Aktiv dødshjelp. Surrogati. Handlinger uten offer. Ekteskapslovgivning. Frihandel.
- Økonomi OL: Flere organisasjoner vurderer hvor næringsvennlig ulike lands økonomiske politikk er. Slike undersøkelser kalles ting som ease of doing business eller economic liberty. Liberalistene kan gå inn for at Norge skal få en så høy score på disse indeksene som mulig. Dette i kontrast til dagens næringspolitiske målsetninger. Denne innebærer et næringsvennlig juridisk system, mindre stat og færre reguleringer. Ideene er sentrale liberalistiske ideer, men det kan være konkurranse fra andre partier her.
- Sett fangene fri: I Norge har vi mange lover. Noen av disse lovene fører til at personer havner i fengsel for handlinger uten offer. Ved å fjerne slike lover unngår vi overgrep mot individer og sparer skattepenger på kjøpet.
- Riv Norges Lover i to: Lover som gir straff for handlinger uten offer er en ting. Andre lover er unødvendig regulerende. Jeg tenker på straffelovens §185 om hatefulle ytringer og §186 om diskriminering. Språkloven. Lov om pengespill- og lotterier. Sexkjøpsloven. Denne listen kan bli lang.
- Ta ansvar for eget liv: Denne historien har to sider. Den positive vinklingen er at det må være lov å legge seg opp midler for å kunne flyte på fettet i tider med motgang. På den annen side gir ansvar lavere ytelser fra det offentlige.
- Miljø-partiet med andre virkemidler: Liberalisme innebærer liten grad av regulering. Det er en utfordring at miljøbelastninger er resultatet av eksterne virkninger som ikke prises i markedet. I tillegg til dette er norske myndigheter forpliktet av ulike avtaler. Dette krever en viss pragmatisme på dette feltet. På den annen side: Å åpne for kjernekraft vil bidra til lavere utslipp av klimagasser. Å stå på kapitalismens kreative destruksjon sikrer at det bare er produktiv virksomhet som vil gi miljøbelastninger. Landbruket er en viktig kilde til klimagassutslipp. Dette kommer særlig fra storfehold som er sterkt subsidiert i Norge. Vi kan få både klimagevinster og velferdsgevinster ved ikke å stimulere til slik produksjon. Markedshermende mekanismer for reduksjon av klimagassutslipp er å foretrekke fremfor ordninger som innebærer sløsing.
- Psykedelia-partiet: Flere partier er nå tilhengere av rusreform. Det er derfor mulig at dette er en tøft kompetitivt landskap. Liberalistene kunne velge å vinkle en liberal ruspolitikk mot psykedelia. Muligens mot medisinsk bruk, men dette er kanskje utenfor domenet til et politisk parti.
- Kjærlighets-partiet: Fred, Kjærlighet og Frihet. Det er jo derfor vi er liberalister. Nå er jo konsensus relativt liberal hva angår homofile og transpersoner. Problemstillinger rundt personnummer og hva som står i passet virker marginalt i denne sammenhengen. Da gjenstår ting som surrogati og multiamorøse. Greie saker, men angår få. Sexarbeideres rettigheter er en bra sak, men angår også få.
- Partiet som lar deg være i fred: Datalagring. Registre. Verneplikt. Skattlegging. En politikk som tillater et off-grid liv, anonymitet og minimal interaksjon med myndighetene virker attraktiv for meg. Det store massene later derimot ikke til å bry seg.
- Godt-liv-partiet: At varer og tjenester skal være så billige som mulig er bra. At skatter og avgifter skal være så lave som mulig likeså. Det må være mulig å bygge en formue enten for å forskyve forbruk, redusere arbeidsinnsats eller for å gi verdiene videre som arv. Det må være lov å kjøpe upasteurisert ost og japansk biff til en pris som gis av markedet. Det må være lov å velge nytelsesmidler utfra egne preferanser.
- Fra verdens rikeste land til verdens rikeste folk-partiet: De siste årene har vist sett en utvikling der staten er rik, både gjennom skatteinntekter og gjennom Oljefondet. Nordmenn flest er derimot ikke rike. Norge er et dyrt land. Kronesvekkelsen hjelper ikke i så henseende. Skatte- og avgiftstrykket er høyt. Som en start kunne avkastningen på Oljefondet gis til folk direkte heller enn i form av offentlige goder og ytelser.
- Freds-partiet: Fred – jepp, kjerneverdien. Det er heldigvis sjelden at norske myndigheter bomber andre folk, det har hendt. Ofte er militære operasjoner basert på gode hensikter, mens utfallet er høyst usikkert; tenk Afghanistan. Et give peace a chance narrativ kan være vanskelig å selge inn.
- Ansvarlighets-partiet: I min bok er dette en kjempesak. Hvis vi ser på partilederdebatter, så kappes de ulike partilederne om å love mer penger enn de andre. Dette er høyst problematisk i en situasjon der oljeinntektene vil avta, og befolkningen vil eldes. Særlig er det grunn til å være bekymret for kommune-økonomien i kommuner preget av avfolkning og forgubbing. En politikk som legger opp til subsidiering av grønne næringer, økte ytelser, distriktspolitiske virkemidler, samferdselsinvesteringer i ikke-samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter og en stor offentlig administrasjon er ikke bærekraftig. Et parti som Liberalistene kan koste på seg å ikke forsøke å gjøre alle til lags.
- Partiet som gjør slutt på språk-striden: Ta bare bort hele språkloven. Språk er et selvorganiserende fenomen og trenger ingen politikk.
- Borgerlønn-partiet: Borgerlønn som en brekkstang for å omforme det norske samfunnet i en liberalistisk revolusjon. Å bytte alle overføringer, distriktspolitikk og næringspolitikk i en negativ skatt virker attraktivt for meg. Det kunne fungere som et bunnfradrag som du får utbetalt hvis du ikke tjener opp til et visst nivå. Lag en handlingsregel som begrenser nivået til permanentavkastningen på Oljefondet. Revolusjonært potensial her.
- Nye produkter til bonden: Norge har en hjemmebrenningskultur. Norge har også en fruktdyrkingskultur. Andre land er stolte av sine fruktbrenneviner. La bønder etablere en norsk tradisjon på epler, kirsebær og plommer. En liste av nye produkter kan selvsagt forlenges mye.
Jeg maner med dette til debatt!
