Mimir og AAP-aksjonen oppfordrer til å møte den nye arbeidsministeren Tonje Brenna med hashtaggen #Jegharståttopp for å vise at både trygdede, pensjonister og andre (på NAV) står opp hver morgen «på tross av store smerter.» Budskapet fra Rødt og AAP-aksjonen er at trygdede ikke trenger ny vekkeklokke, men bedre ytelser.
Jeg går ikke på NAV. Jeg fikk min diagnose om en kronisk leddsykdom i 2001. Diagnosen kom først efter 4 år med symptomer og smerter, som 3 leger ikke gjorde noe mer for å undersøke. Den fjerde legen sa at det kunne være revmatisme, og henviste meg heldigvis videre. Efter så mange år uten behandling var kroppen nedslitt, og jeg var sykmeldt et år mens medisiner og behandling gav kroppen nesten bokstavelig talt nytt liv. Siden har jeg vært i full jobb i mer enn 20 år. Aldri vært sykmeldt pga min kroniske sykdom.
AAP-aksjonen har sikkert aktverdige formål, og Rødt vet å knytte til seg all verdens organisasjoner og grupperinger. Men det virker som om Rødt har en motvilje mot å diskutere noe som bør diskuteres; antallet nordmenn i arbeidsfør alder som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet. Antallet unge under 30 år som aldri kommer i arbeid, men som blir uføretrygdet.
Trygdesystemet fremstår som bygget på kontroll og millimeterrettferdighet. Men er det urimelig å kreve at folk kan dokumentere at de har krav på ytelser fra det offentlige?
Sikkerhetsnettet skal fange opp folk som faller utenfor, og det vil det fleste oppleve en eller annen gang i livet. Men er det ikke et mål at færrest mulig skal ha behov for sikkerhetsnettet på permanent basis?
Hva er det med arbeidslivet som ikke klarer å være fleksibelt nok til at folk som ønsker å jobbe kan jobbe de de klarer? Hvorfor er trygdesystemet så lite fleksibelt at man ikke kan kombinere jobb tilsvarende arbeidsevne og trygd mer sømløst? Hva er det med skolesystemet som ikke klarer gi unge en utdannelse som gjør at de finner en jobb fremfor å havne utenfor arbeidslivet?
Rødt har jo et grep for å bidra til et inkluderende arbeidsliv; å forby vikarbyråer. Men mange, som jeg, har erfart at når du søker jobber er nettopp dét å hente erfaring og teste ut ulike yrker og arbeidsgiver gjennom nettopp vikarbyråer faktisk er en god måte for å komme seg inn i arbeidslivet.
Skal velferdssamfunnet overleve må vi diskutere mer enn størrelsen på ytelsene, slik Rødt vil. Vi må diskutere hvordan vi unngår at folk trenger ytelser fra det offentlige, og i størst mulig grad står på egne ben.
