Nylig ble statistikk for valgkampdonasjoner til politiske partier annonsert. La oss ta en liten kikk på dataene.
Partiene får mer enn en halv milliard kroner i offentlig støtte. Noen av oss vil kanskje tenke: bukken og havresekken. Det er selvsagt et spørsmål om vurdering av rimelighet, men den aller største inntektsposten for partiene er offentlig støtte. Her skal jeg være mer opptatt av bidrag fra selskaper, enkeltpersoner og organisasjoner.
Disse bidragene utgjør cirka 90 millioner kroner. Det er mulig å se hvem som gir hva til hvem, men her vil jeg se på fordeling på parti og bidragsyter. La oss bruke SSB-data til å se på valgkamp-donasjoner per parti:
De store mottagerne er Høyre, FrP og Arbeiderpartiet. Ikke ubetydelige bidrag faller også på SV og MDG.
Vi kan tilsvarende se på hvor pengene kommer fra. Statistikken er delt mellom selskaper, individer, arbeidslivets organisasjoner og andre, som ikke er ubetydelig:
Ikke overraskende er bidragene fra arbeidslivets organisasjoner og selskaper konsentrert om store partier. For moro skyld – la oss se om vi kan finne ut hvilket parti som har de mest generøse støttespillerne. For å sjekke ut dette deler jeg valgkampbidragene på antallet stemmer partiet motta i siste stortingsvalg.
Det er små partier som har høye bidrag per stemme. Det er tydelig at INPs og Liberalistenes bidragsytere som er ivrigst, men også FrP og MDG kommer høyt opp. NKP har en respektabel posisjon. Det er overraskende at Rødt ikke kommer høyere gitt deres partiskatt-ordning.
Generelt er «systemet» konserverende. Dette skyldes at den viktigste finansieringskilde, offentlig støtte, favoriserer store partier. Store partier får også større bidrag fra arbeidslivets organisasjoner. Taletiden i partilederdebatter gi i større grad til store partier. NRKs preferanse for Arbeiderpartiet er legendarisk.
Vi lever jo i interessante tider, så kanskje er utfordrer posisjonen lettere nå enn hva den har vært. Medier er annerledes enn før. Tidligere var parti-tilknyttet presse dominerende (og NRK, da), mens i dag er uavhengige medier viktige. Mange nettaviser er avhengige av deltagende journalistikk. Blogging, micorblogging, microvlogging og podcaster er viktigere. Det utfordrerpartiet som kan utnytte ressursene sine effektivt kan utfordre de etablerte partiene, som for det meste lever på dine skattepenger. En liten revolusjon er på plass her også.
