Årets snakkis har vært Chat GPT. Muligheten for å interagere med KI-teknologi som et generelt verktøy for alle ser ut til å ha et potensial som vi ikke ante for få år tilbake. Det finnes et særlig norsk behov for en egen KI-revolusjon.
Teknologi forandrer folks liv, av og til mye – av og til bare litt. Denne artikkelen kommenterer mulighetene i NTBs nye nynorsk robot.
Liberalerens lesere har nylig fått en detaljert oppdatering om roboter og kunstig intelligens. Til sammenligning er den revolusjonen som jeg lover i denne artikkelen av langt mer moderat karakter.
Saken er altså at NTB har utviklet en KI-basert robot som er spesialisert på å oversette tekst fra bokmål til nynorsk. Roboten skal ikke bare kunne oversette, men sikre en bedre konsistens i den oversatte teksten. Ikke bare kan oversetterarbeidet spares, men kvaliteten på produktet kan også være bedre. Betydningen av dette er lett å se hvis vi eksempelvis slår opp i språkloven, der det bla heter:
§ 15.Bruk av bokmål og nynorsk til private rettssubjekt og enkeltkommunar
I dokument som er retta mot eit privat rettssubjekt, skal statsorgan og fylkeskommunar bruke det norske skriftspråket som det private rettssubjektet sjølv har bruka i kommunikasjonen med organet, eller som det private rettssubjektet på annan måte har meldt frå at det ønskjer.
Språkloven
Det er herfra vi har alle historiene om folk som klager på parkeringsboten og krever svar på nynorsk i håp om at hele saken vil forsvinne, eller for å helle så mye sand i maskineriet som mulig. Roboter kan gi betydelig mindre sand i maskineriet. Hvis alle har tilgang til roboten, så kan språkform-problemet elimineres i sin helhet.
Dette har også konsekvenser for skoleverket. Fokuset på å skrive stil på sidemål blir plutselig langt mindre relevant. På samme måte som at matematikkundervisningen har forandret seg som følge at teknologiske fremskritt så vil det samme kunne være tilfelle for andre fag. Jeg tenker på at matematikkundervisningen nå vektlegger statistikk, koding og bruk av regneark mer enn tidligere. Norskundervisningen kunne på tilsvarende måte reflektere hvilke verktøy som er tilgjengelig ute i det fri. Heller enn å terpe for stilskrivningen på sidemålet kunne skolen eksempelvis sette elevene til å lese lengre tekster. Det virker som en glemt ferdighet.
Faktisk er det mulig at teknologien gjør hele språkloven overflødig. Én lov til som kan rives ut av Norges lover – hva mer kan man be om?
